Johannes Kepler (1571–1630)

Johannes Kepler var en kjent tysk astronom, astrolog, fysiker og matematiker.

Mest kjent er Kepler for lovene om planetenes banebevegelser – disse er oppkalt etter ham og kalles Keplers lover.

Kepler ble i år 1600 Tycho Brahes medarbeider i Praha, og ble den som skulle føre Brahes oppdagelser videre. Da Brahe døde i 1601, etterfulgte Kepler ham som keiserlig hoffmatematiker.

Kepler var den første som iakttok at planeten Merkur passerte solen. Han var også den første som så en solflekk med det blotte øye, og han kjente til snøkrystallets oppbygning.

Kepler fikk låne en kikkert og beskrev det han så gjennom den. Han offentliggjorde sine oppdagelser om lysstrålenes brytning og kikkertens teori. «En gang vil mennesket erobre himmelrommet», sa Kepler.

Kepler kom til at jorden hadde sine faser, og at stjernene måtte kunne sees mye bedre fra månen enn fra jorda. Det bildet han gjorde seg av månens klima og temperatur har i ettertid vist seg å være riktig.

To generasjoner før Newton beskrev Kepler reisen til månen og dermed nesten hele gravitasjonsloven. Han kom Newton i forkjøpet med beskrivelsen av flo og fjære.

Kepler utførte også den første nøyaktige beregningen av rominnholdet i et fat.

Hvorfor

Kepler er et godt eksempel på en historisk vitenskapsperson som kombinerte nysgjerrighet, observasjon og matematikk for å forstå universet. Å lære om Kepler gir speiderne et innblikk i vitenskapelig tenkemåte og naturkunnskap – og viser at store oppdagelser ofte bygger på andres arbeid over tid.