Månen ser ut til å skifte form gjennom måneden – fra nymåne til fullmåne og tilbake igjen. Dette fagstoffet forklarer hvorfor det skjer, og hva de ulike månefasene heter.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Innhold
Hvorfor skifter månen form?
Månen skifter ikke egentlig form – det er bare ulike deler av den opplyste siden vi ser fra jorden, avhengig av hvor månen befinner seg i sin bane rundt jorden.
Månen bruker ca. 29,5 dager på å gå én runde rundt jorden. Solen lyser alltid på halvparten av månen. Avhengig av vinkelen mellom solen, månen og jorden, ser vi mer eller mindre av den opplyste halvdelen.
Månefasene

Diagrammet viser månens bane rundt jorden og de ulike fasene:
- Nymåne – Månen er mellom jorden og solen. Vi ser ikke den opplyste siden.
- Første kvarter – Vi ser høyre halvdel av månen opplyst.
- Fullmåne – Månen er på motsatt side av jorden fra solen. Vi ser hele den opplyste siden.
- Siste kvarter – Vi ser venstre halvdel av månen opplyst.
Mellom disse hovedfasene er det også mellomfaser: voksende og minkende måne (halvmåne og gibbøs måne).
Huskeregel
En enkel huskeregel for å skille voksende og minkende måne:
- Hvis den lyse siden er på høyre side (som en D), vokser månen.
- Hvis den lyse siden er på venstre side (som en C), minker månen.
Galileis bidrag
Galileo Galilei oppdaget at Venus også har faser, akkurat som månen. Dette var et viktig bevis for at Venus – og dermed trolig alle planetene – går rundt solen, ikke rundt jorden.
Kilder og referanser
- Månefasene hentet fra Første reis gjennom stjerneverdenen av S. Einbu (ingen copyrightanmerkning).
Fagstoffet inneholder et godt diagram over månefasene (6202.jpg) som er integrert i teksten. Diagrammet er gammelt og teksten er på dansk/eldre norsk (Nymaune, Fuldmaane, Første Kvorter), men det er likevel lesbart og illustrativt. Vurder om det bør erstattes med et nyere, norsk diagram over månefasene. Huskeregelen (D = voksende, C = minkende) er et nyttig tillegg som ikke var i originalen. Kan med fordel lenkes til fagstoffet om Galilei (ID 1013).