KI-samtale: Steinsprang

{found: false, message: "Ingen relatert innhold funnet for 'steinsprang'"}

{found: true, count: 3, results: [{source: "OriginalContent", id: 1211, title: "Scouts' Own/andakt: Snøskred", contenttypes: "Møteforslag", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-4, F-8, K-3, L-1, L-6", seasons: "Vinter", description: "Andakt om snøskred.", hassuggestions: true}, {source: "SuggestedContent", id: 1846, title: "Andakt: Snøskred – å bygge på rett fundament", contenttype: "seremoni", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "L-4, L-6, L-7", seasons: "Vinter", description: "En kort andakt (Scouts' Own) som bruker snøskred som bilde på hva som skjer når fundamentet svikter – og knytter dette til Jesu lignelse om huset på fjell og huset på sand (Matt 7,24–28). Passer godt ...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1211}, {source: "SuggestedContent", id: 2308, title: "Speiderne i ring", contenttype: "lek", agegroups: "Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "K-2, V-1", seasons: "Hele året", description: "En kunnskapslek der speiderne stiller seg i ring og svarer på spørsmål innen et valgt tema – for eksempel snøskred, speiderhistorie eller førstehjelp. Perfekt for å repetere et tema på en morsom og en...", status: "notreviewed", originalcontentid: 30}]}

{query: "steinsprang friluftsliv sikkerhet forebygging Norge", total_results: 5, results: [{title: "Sikringshåndboka: Modul S1.200: Mulige tiltak mot steinsprang", url: "https://veiledere.nve.no/sikringshandboka/moduler/modul-s1-200-mulige-tiltak-mot-steinsprang/", description: "Sikringshåndboka: Modul S1.200: Mulige tiltak mot steinsprang\n\nSøk i veilederen\n\n## Innledning ... - modul S1.201: Steinsprang – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere] - overordnet informasjon gitt i fase 1: Planlegging av tiltak mot skred i bratt terreng ... Det finnes flere typer sikringstiltak mot steinsprang. For å finne riktig tiltak må situasjonen og stabilitetsproblemet ... løsningen bør i størst mulig grad ivareta krav til ønskt fremtidig sikkerhetsnivå, miljø og tiltenkt arealbruk. Enten kan det ustabile partiet fjernes (ved for eksempel sprenging, rensk og spyling) eller så kan det sikres, enten i løsne- eller utløpsområde. Ulike typer tiltak kan kombineres, og velges basert på blant annet stedlige forhold og steinsprangfaren. Utarbeiding av grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak kan du les mer om i modul S1.201: ... Organisatoriske tiltak, som for eksempel varsling, er lite brukt i forbindelse med steinsprangfare mot bebyggelse. Steinsprang kan ha lite eller ingen intern deformasjon i forkant av skredutløsning. Dette gjør det vanskelig med ... aktuelt i forbindelse med anleggsarbeid i steinsprangutsatte områder. Dette kan for eksempel være lyttevakt eller kriterier for værforhold eller lignende der det unngås opphold i området. I denne modulen blir det gått igjennom noen aktuelle fysiske sikringstiltak mot steinsprang. #### Hvordan utreder du steinsprangfare? I NVEs Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, Prosedyre for steinsprang finner du informasjon om hvordan du utreder fare for steinsprang. I tillegg kan du lese mer om de andre skredtypene, slik som for eksempel under Prosedyre for steinskred, en skredprosess som grenser til steinsprang. Fjellskred omhandles ikke i veilederen, men på NVEs hjemmeside Fjellskredovervåking kan du lese mer om hvordan NVE arbeider med fjellskredfare. ... partiet uten å skape ny ustabilitet i fjellsiden (Statens vegvesen, 2011). ... - Bergsprengning – Håndbok nr. 8 fra Norsk forening for fjellspreningsteknikk (NFF, 2020b). - Rensk, sprengning, spyling i kap. 5.2.1 i Sikring av veger mot steinskred fra Statens vegvesen (2011). ## Overordnet oversikt – fysiske sikringstiltak Formålet med permanente fysiske sikringstiltak er å redusere skredfaren, noe som synliggjøres med endringer i faresonekartet. For steinsprang skilles det ofte mellom: sikring i løsneområdet: tiltak som hindrer utløsing av skred og utfall, slik som - understøtte av betong\n- sprøytebetong\n- nett\n- sikringsbolter og stag ... - tilpassing av bygg\n- fanggrøft\n- betongmur\n- skredvoll\n- steinspranggjerder Videre i modulen blir det gitt en kort beskrivelse av bruksområder, fordeler og ulemper med de ulike sikringstiltakene ... Ved sikring i løsneområdet hindres blokkene/bergpartiet i å løsne. Løsneområdet må være tilgjengelig for mannskap og ... Hvilken løsning som bør velges er blant annet avhengig aktuelt scenario, stabilitetssituasjonen i løsneområdet som for ... Norsk Betongforening (2011) Sprøytebetong til bergsikring. Publikasjon nr. 7. Tilgjengelig fra: https://docplayer.me/11360890-Sproytebetong-til-bergsikring.html (Hentet: 17. januar 2022). NVE (2020) Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng [versjon 12.11.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no"}, {title: "Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng", url: "https://veileder-skredfareutredning-bratt-terreng.nve.no/utredning-av-sikkerhet-mot-skred-i-bratt-terreng/hvordan-utfore-en-skredfareutredning/fase-2-utfore-oppdrag/prosedyre-steinsprang/er-steinsprang-aktuell-prosess-i-omradet/", description: "Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng\n\nSøk i veilederen Fra 1.1.2025 er det pliktig å sende alle utførte skredfareutredinger til NVE. Les mer om ordningen på NVE sine ... Veilederen utdyper byggteknisk forskrift (TEK17 § 7-3) med tilhørende veiledning og NVEs retningslinjer \"Flaum- og ... Veilederen erstatter NVE-veileder 8/2014 - Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Formålet med veilederen er å gjøre både ... Målgruppen for veilederen er både skredfagkyndige og andre som er involvert i kommunale arealplan- og byggesaker. ## Hva er skred i bratt terreng? I denne veilederen omfatter skred i bratt terreng; snøskred, steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred. ## Hva er en skredfareutredning? Skredfareutredning er en vurdering og kartlegging av reell skredfare som skal dokumentere om et område tilfredsstiller sikkerhetskravene i Byggteknisk forskrift (TEK17 § 7-3). Skredfaren kvantifiseres og vises ved nominell årlig ... Veilederen beskriver kartlegging av skredfare for ulike skredtyper i bratt terreng i forbindelse med reguleringsplan- og byggesaksbehandling. Det er lagt vekt på at veilederen skal vise hvordan man kan svare ut sikkerhetskravene knyttet til TEK17 § 7-3. Veilederen utdyper NVEs retningslinjer 2/2011 “Flaum- og skredfare i arealplanar” (rev. 2014)(1) for ... Veilederen tar ikke for seg utredning av skredfare på kommuneplannivå. For mer informasjon om kommuneplannivå og ... Veilederen omhandler ikke fare knyttet til byggegroper, skjæringer, fyllinger, fundamentering og andre tiltak knyttet til byggetomter og anlegg som må prosjekteres i samsvar med gjeldende norske standarder. Veilederen omfatter ikke utredning av fare for kvikkleireskred eller lignende skred i materialer med sprøbruddegenskaper. Dette er beskrevet i NVEs veileder 1/2019 “Sikkerhet mot kvikkleireskred”(2). Veilederen omfatter heller ikke utredning av fare for fjellskred som er beskrevet i NGU-rapport 2012.029("}, {title: "Klippesjekken | FRIFLYT.NO", url: "https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/klippesjekken", description: "Innendørs er det opplagt veggeiers ansvar å sørge for at klatrevegg og tilhørende utstyr holder sikker standard. ... Hva med løs stein? Hvem sin «skyld» er det hvis du under sportsklatring løsner en stein og skader noen? Den som ikke ... rute ikke er renset skikkelig? Det opplagte svaret her er at det er alles ansvar. Klatring skjer på eget ansvar, men det er et felles ansvar å redusere risikoen. For å klare det, må man etablere et varslingssystem hvor viktig sikkerhetsinformasjon når fram til ... om klubben ikke har hatt ansvar for etableringen av feltet i første omgang. I 2014 skjedde det flere nesten-ulykker i form av steinsprang på norske klatrefelt, også i Rogaland. Dette førte til at klatreklubben Bratte Rogalands Venner (BRV) sendte ut et varsel med sikkerhetsoppfordringer til samtlige medlemmer. I høst har BRV nedsatt en sikkerhetskomite som har begynt å jobbe mer systematisk med risikoreduserende tiltak. Så langt i 2014 har ikke nevnte steinsprang ført til alvorlige personskader, men nesten-ulykkene kan betraktes som et varsko. Og en sørgelig påminning: Det er bare tre år siden et lite steinras tok livet av to klatrere på Kjerag. ... På bakgrunn dette arbeidet har BRV prøvd å formulere noen råd til klatrere og klatremiljø: Ta ansvar for egen sikkerhet. I 2011 skrev Stein Tronstad på Sikre sider at «Ingen bolt er trygg». Et tosifret antall ... BRV har de siste 20 årene bestrebet seg på å ha høy standard på klatrefeltene, både i form av ruterensing, ... høyt tempo på ruteutviklingen i distriktet. Det børstes fram flere nye klatrefelt årlig mindre enn en time fra Stavanger. Enkelte steder har fjellkvaliteten vist seg som variabel, og frostsprengning har ført til at stein har løsnet fra antatt faste ruter. Dette er ganske sikkert erfaringer som gjelder ellers i landet. Den enkelte klatrer kan bidra ved å være obs på potensielt løse steiner selv på etablerte klatrefelt, men særlig nye felt hvor rutene ikke er «klatret inn». Dette gjelder spesielt på våren etter en vinter med frostsprengning. Fjell er ... Hvis du som er på led merker løs stein; gi straks beskjed til sikrer. Er du i tvil om fjellets kvalitet, bank på taket ... Sikrer må konstant være observant på faren for steinsprang og posisjonere seg deretter, men uten unødig lang avstand til veggen. Bruk hjelm selv på etablerte klatrefelt, særlig om våren. Klatrere på craget kan med fordel holde seg unna ... man ser noen gå på akkord med sikkerheten. De aller fleste som klatrer i Norge kommer til dekket bord. Husk at bak hver eneste rute ligger det timevis med arbeid og ofte et firesifret beløp i kostnader. På mange klatrefeltene skjer det jevnlig vedlikehold uten at folk flest merker ... En innstendig oppfordring til de som finner en klippe og vil lage et klatrefelt: Gjør en grundig rensejobb. Bruk spett, brekkjern, hakke, spade, øks, kiler, meisel, nøttepirk. Alt er lov for å fjerne blokker, stein og løsmasse som kan true ... For å gjenta det viktigste: Alle klatrer på egen risiko. Dette prinsippet er nøye gjort rede for i Klatreforbundets ... til andre relevante dokumenter.Førstebestigere kan gjøre verdens beste rense-jobb og klubben kan sørge for høy standard på bolting og toppankere, men det kan og vil fremdeles skje steinsprang, folk kan og vil fremdeles gjøre feil. Klatring er og blir en risikosport der den enkelte klatrer må ta stilling til faren man utsetter seg for – hele tiden. ... LES OGSÅ: Alt om klatring og sikkerhet\n\nPublisert 6. desember 2016 kl 11.30\n\nSist oppdatert 6. desember 2016 kl 11.30 ... ### LIvreddende førstehjelp på tur\n\nUlykker i klatring\n\n### Kraftig økning i registrerte innendørsulykker\n\nPass på! ### Hvorfor er det mer steinsprang på våren og høsten?\n\n### Hvordan buldre tryggest mulig\n\nIkke vanlig blant klatrere ### – Bruk skredredningsutstyr!\n\nSikkerhet\n\n### Slik holder du varmen på klatretur Falt 30 meter - millimeter fra å dø\n\n### – Jeg skulle faen meg klatre"}, {title: "Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng: Avgjøre om sikkerhetskravene i TEK17 er oppfylt", url: "https://veiledere.nve.no/utredning-av-sikkerhet-mot-skred-i-bratt-terreng/hvordan-utfore-en-skredfareutredning/fase-2-utfore-oppdrag/prosedyre-steinsprang/avgjore-om-sikkerhetskravene-i-tek17-er-oppfylt/", description: "Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng: Avgjøre om sikkerhetskravene i TEK17 er oppfylt\n\nSøk i veilederen ## Utarbeidelse av faresoner for steinsprang Faresonene utarbeider du ved å ta i betraktning all innsamlet informasjon og resultater fra feltarbeidet ditt, modellering osv. Faresonene må være en kombinasjon av løsnesannsynlighet fra en bestemt plass og utløpssannsynlighet til en bestemt plass. I Tabell 1 er det gitt retningslinjer som gjelder for etablering av faresoner med de ulike årlige sannsynlighetene. Legg merke til at dette ikke er krav, men retningslinjer som skal gi en indikasjon på hvilke faresoner som skal utarbeides. Det er alltid et betydelig skjønn involvert i å fastsette disse faresonene. Flogstein og remobilisering av terrengblokker må inkluderes i faresonene der hvor dette anses å være en relevant problemstilling, altså om den årlige sannsynligheten for slike hendelser er innenfor kravene gitt i TEK17. Vær oppmerksom på at: - Løsneområdet og utløpsområdet må vurderes etter dagens forhold. Dette kan ha endret seg vesentlig i løpet av de siste 10 000 år. - Vegetasjon og mose kan være villedende; blokker kan bli mosegrodd på 30 år, og i tett granskog kan selv gamle blokker se ferske ut (se infoboks 2 i Fase 3 - Vurdering av utløp). - Steinsprangblokker kan være ryddet bort på dyrket mark og i boligområder\n- Bransjeseminar 03.12.2020 Tabell 1: Retningslinjer for etablering av faresone med ulik årlig sannsynlighet Faresone med nominell årlig sannsynlighet\n\nForhold som må være tilstede (minst ett)\n\nEksempel\n\n1/5000 - Færre enn 10 mulige steinsprangavsetninger i kartleggingsområdet, antatt enkelthendelser, per enhetsbredde. - Reelle løsneområder med strukturer som kan gi steinsprang inn i kartleggingsområdet, men ikke nødvendigvis åpenbart at steinsprang har løsnet tidligere. ... Observasjoner av et fåtalls steinsprangblokker i kartleggingsområdet. Ytterpunktene danner ytre grense. Bør vurderes ... - Tydelige steinsprangavsetninger i kartleggingsområdet (mellom 10-50 sikre observasjoner av steinsprang, antatt ... steinsprang/utfall og overveiende sannsynlighet for nye steinsprang innen de neste 100 år. Simulering kan gi rekkevidde ... - Reelle løsneområder med strukturer som kan gi flere steinsprang inn i kartleggingsområdet innen 100 år. Tydelige skredsår, trolig yngre enn 100 år. ... Aktiv steinsprangur. Yttergrense ur danner faresone. Simulering bør underbygge sannsynlig utløp. ... sannsynlig utløp, ikke uteliggere. ### Vurdering av utløp\n\n### Er steinsprang"}, {title: "Hvordan buldre tryggest mulig | FRIFLYT.NO", url: "https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/hvordan-buldre-tryggest-mulig", description: "Hvordan buldre tryggest mulig | FRIFLYT.NO\n\nHjem\n\n/ Klatring\n\n/ Sikkerhet\n\n# Hvordan buldre tryggest mulig Klatring på lave steiner er sjelden farlig for liv, men både pad og spotter skal være godt plassert om sikkerheten skal ... Fall under buldring resulterer alltid i bakkefall, og ankler og andre ledd er særlig utsatt for ulike ubehageligheter. Det er vanskelig å eliminere risikoen helt, men det er mye vi kan gjøre for å redusere den. Dersom vi klarer å bremse lange fall over tid er de ikke farlige. Derimot kan fall på noen få centimeter være skadelige hvis bråstoppen er hard nok. Nedbremsing av fall under buldring får vi først og fremst fra vår egen kropp og crashpader. Allerede abonnent?\n\n## Norges største og beste magasin om ski, topptur og bratt friluftsliv - siden 1998 ... Knuste ankelen under soloklatring\n\n### Falt 18 meter på Hauktjern\n\nSikkerhet\n\n### Hvordan lage trygge topptaufester? Ny bibel\n\n### Klatreskader i utvikling\n\nAkutt fjellredning\n\n### LIvreddende førstehjelp på tur\n\nUlykker i klatring ### Kraftig økning i registrerte innendørsulykker\n\nPass på!\n\n### Hvorfor er det mer steinsprang på våren og høsten? Ikke vanlig blant klatrere\n\n### – Bruk skredredningsutstyr!\n\nSikkerhet\n\n### Slik holder du varmen på klatretur Falt 30 meter - millimeter fra å dø\n\n### – Jeg skulle faen meg klatre igjen\n\nSnøskredulykke ### 29 mennesker tatt i skred\n\n### Sikrerens ansvar\n\nUnngå belastningsskader\n\n### Skadefri klatring\n\nSIKKERHET ... ### – Har terskelen for å drive med klatring blitt for lav?\n\nBergen klatreklubb først ut\n\n### Skal hindre ulykker ... Fri Flyt gir deg reportasjer, nyheter og forbrukerstoff om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena. Magasinet Fri Flyt kommer fem ganger i året, med sykkel, friluftsliv og k"}]}

{query: "steinsprang hva er det årsaker tegn varseltegn turgåer", total_results: 5, results: [{title: "steinsprang - Store norske leksikon", url: "https://snl.no/steinsprang", description: "Steinsprang er utfall av blokker frå bratte fjellveggar og skrentar. Ved steinsprang fell blokker gjerne i fritt fall ned til foten av skrenten der dei treffer eit skrånande terreng og sprett, hoppar og rullar vidare nedover skråninga. ... Steinsprang Årdal 3. desember 2009\n\nAv Stein Bondevik.\n\nLisens: CC BY SA 3.0 Enkeltblokker og stein kan bli avløyste frå fjellvegger og skrentar som er brattare enn 45°. Avhengig av kor bratt fjellsida er vil blokkene gå i fritt fall, hoppa og spretta eller rulla nedover fjellsida. Ved kraftig kollisjon mot fjellsida kan blokkene også bli knuste og flogstein (steinsprut) kan bli slynga ut frå dalsida i stor fart. ## Utløysing Vanlegvis er det flest steinsprang i mars/april og oktober-desember. I 2021 kom det flest i februar og mars. Fordeling av steinsprang i 2021, data skredatlas NVE\n\nAv Stein Bondevik.\n\nLisens: CC BY SA 3.0 Den viktigaste utløysingsårsaka til steinsprang er frostsprenging. I Noreg førekjem flest steinsprang om våren og hausten når temperaturen svingar rundt frysepunktet. Spesielt ofte skjer steinsprang i månadane februar, mars og april. Vatnet i sprekkar i fjellet frys til is og utvidar sprekkane. Når isen smeltar, fell blokker ned. Steinsprang blir også utløyst under regnvêr og snøsmelting når vatn trengjer ned i sprekkar og reduserer friksjonen, eller frå trerøter som veks ned i sprekkar og utvidar seg. ... Steinsprang stoppar som regel opp ved foten av fjellsida. For å finna kor langt eit steinsprang kan gå nedover i ei ... er vinkelen i frå eit punkt i dalsida der terrenget flatar ut til 23° og opp til det høgste losneområdet. Blokker og stein blir utløyste frå skrentar, hamrar og fjellveggar brattare enn 45°. Blokker og steinar fell, hoppar og ... Stein og blokker frå steinsprang har normalt skarpe kantar. Utfall av blokker frå hamrar og skrentar vil kunne samla ... - Norges geologiske undersøkelse (NGU): Skred\n- NVE: Varsom.no\n\n## Litteratur ... Desse blok"}, {title: "Steinsprang og steinskred - NVE", url: "https://www.nve.no/naturfare/laer-om-naturfare/om-skred/steinsprang-og-steinskred/", description: "Steinsprang og steinskred - NVE\n\nPublisert 07.08.2020 , sist oppdatert 16.06.2021\n\n# Steinsprang og steinskred Steinsprang er hendingar der steinmassane (ei til eit fåtall blokker) til saman har eit relativt lite volum på intil nokon hundre kubikkmeter. Steinsprang Mundheim i Kvam herad. Når steinmassane til saman har eit volum på frå nokre hundre til fleire hundretusen kubikkmeter snakkar vi om eit steinskred. Steinblokkene vil bevege seg stort sett uavhengig av kvarandre. I eit steinskred knusast blokkene ofte opp i mindre delar på veg nedover skråninga, mens blokkene ofte forblir intakte i eit steinsprang. Der det over lang tid har gått mange steinsprang og steinskred vil det dannast ei kjegleforma ur med dei grovaste massane i foten av ura. Større steinskred riv gjerne med seg lausmassar undervegs og skredmassane kan blokke trange dalar og føre til lokal oppdemming av bekkar og elveløp. Om steinskred går ut i ein fjord eller innsjø, kan det oppstå flodbølger. ## Les også\n\n#### Kva er kvikkleire og kvikkleireskred?\n\n25.05.2021 | Om skred\n\n#### Sørpeskred - storymap 12.03.2021 | Om skred\n\n#### Laussnøskred\n\n07.08.20"}, {title: "Tustna, Aure | Ble vitne til steinsprang i turområde: – Vil advare", url: "https://www.tk.no/ble-vitne-til-steinsprang-i-turomrade-vil-advare/s/5-51-1718126", description: "til steinsprang i turområde: – Vil advare\n\nGå til sidens hovedinnhold\n\n- Tustna ... Alf Johannessen ble vitne til et steinsprang som gikk ned mot den innerste delen av det populære turområdet ... Alf Johannessen og datteren hadde god utsikt til steinspranget da de sto på toppen av Jurtinden, søndag formiddag. Nå vil han advare turgåere på Tustna. ... ## Vitne til steinsprang\n\nRundt lunsj var de vitner til at det gikk et steinsprang eller skred ned mot Jørgenvågsalen. – Jeg så fargeforskjeller i fjellsiden og sa til datteren min «der har det antakelig nylig gått et skred». Bare fem minutter etterpå begynte det å rase, forteller Johannessen. Han anslår at skredet gikk om lag 300 meter i luftlinje fra der de sto. Og at det gikk fra et fjellparti kanskje 100 ... – Det ramlet godt og det hørtes godt, men det ble fort stille etter steinspranget. Jeg tror ikke det var veldig store blokker som falt ned, sier Johannesen. ## Vil varsle\n\nOmrådet er et yndet friluftsområde, og mange turgåere bruker området. – Det er derfor jeg ønsker å si ifra. Så folk vet at det har skjedd. Jeg vet ikke hvor fast fjellet er, og om det har gått skred eller steinsprang der tidligere. Det er en del folk som går toppturer her, sier Johannessen. Han mener steinene har falt ned innerst i Jørgenvågsalen, og har sørget for å varsle kommunen om hva han så. – Vi tar ikke stor affære på grunn av dette. Det er ingen bebyggelse der inne, og steinspranget skal ha gått ganske langt unna turstiene. Det er derfor ikke mange som ferdes i området hvor steinspranget gikk, opplyser teknisk vakt i Aure kommune til Tidens Krav. ### Her raser steinblokkene – hetebølgen kan være årsaken\n\nLes også\n\n### Steinsprang i Trollstigen – veien er stengt Les også\n\n### Jordskred traff garasje – sperret vei i Sunndal\n\nLes også\n\n- Skred"}, {title: "Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng: Prosedyre steinsprang", url: "https://veiledere.nve.no/utredning-av-sikkerhet-mot-skred-i-bratt-terreng/hvordan-utfore-en-skredfareutredning/fase-2-utfore-oppdrag/prosedyre-steinsprang/", description: "Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng: Prosedyre steinsprang\n\nSøk i veilederen\n\n## Velg steg STEG 1 Er steinsprang aktuell prosess i området? STEG 2 Vurdering av løsneområder og løsnesannsynlighet STEG 3 Vurdering av utløp STEG 4 Avgjøre om sikkerhetskravene i TEK17 er oppfylt ## Hva er steinsprang? Steinsprang brukes om hendelser der én eller et fåtall steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning (Figur 1). Steinsprang har et relativt lite volum, inntil noen hundre kubikkmeter. Større volum (inntil noen tusen kubikkmeter) kan imidlertid også klassifiseres som steinsprang dersom skreddynamikken tilsier det. Steinblokkene beveger seg nedover stort sett uavhengig av hverandre, og vil tape energi når de slår ned i bakken og spretter, eventuelt knuses. I bratte fjellsider følger de terrenghelningen, men når terrenget blir slakere, kan blokkene bøye av og gå ut til sidene for fallretningen (Figur 2). Steinsprang kan forekomme gjennom hele året, men ofte ser vi en økt hyppighet om våren og høsten. Dette har bakgrunn i fryse/tine-prosesser, rotsprengning eller store nedbørsmengder som fører til høyt vanntrykk i sprekkene i fjellet. I lavere høyder (under 100 moh.) og nær kysten er ikke årstidsvariasjonene så tydelige på grunn av fravær av ... ## Flogstein og remobilisering av terrengblokker Flogstein og remobilisering av terrengblokker er prosesser som ofte utgjør en mindre del av den totale steinsprangfaren. Dersom disse prosessene er vesentlige med hensyn til den totale steinsprangfaren, må det gjøres ... ### Hva er flogstein? Flogstein, eller steinsprut, oppstår typisk når en steinblokk faller ned fra en stor høyde og knuses mot en hard ... prosjektil som skytes ut. Det er observert tilfeller hvor større blokker (inntil ca. 0,1 m3) har gått betydelig lenger ... ### Hva er remobilisering av terrengblokker? Løse enkeltblokker som ligger i bratt terreng kan utgjøre en fare ved at de løsner igjen senere, såkalt remobilisering. I prinsippet kan alle blokker remobiliseres. Det gjelder særlig blokker som ligger fritt i hellende terreng, eller som ikke er låst i ur (Figur 4 og 5). Slike steinblokker kan settes i bevegelse ved for eksempel: - Menneskelig aktivitet\n- Jordskjelv\n- Vann\n- Vind\n- Dyr\n- Erosjon\n- Rotvelt\n- Sig i løsmasser\n- Skred - Fryse-/tineprosesser\n- Bransjeseminar 03.12.2020 Dersom slike blokker kommer i bevegelse separat fra løsmassene er det naturlig å behandle bevegelsen som steinsprang. Der løsneårsaken er løsmasser i bevegelse må du vurdere skråningen også ut fra prinsippene for jordskred. ... Figur 5: Løs blokk i terrenget som har stoppet mot et tre. Ved rotvelt kan denne blokken remobiliseres (Foto: A. Øystese, Multiconsult). ### Er steinsprang aktuell prosess i"}, {title: "Sikringshåndboka: Modul S1.200: Mulige tiltak mot steinsprang", url: "https://veiledere.nve.no/sikringshandboka/moduler/modul-s1-200-mulige-tiltak-mot-steinsprang/", description: "S1.201: Steinsprang – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere] ... Det finnes flere typer sikringstiltak mot steinsprang. For å finne riktig tiltak må situasjonen og stabilitetsproblemet ... Enten kan det ustabile partiet fjernes (ved for eksempel sprenging, rensk og spyling) eller så kan det sikres, enten i ... Steinsprang – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]. Organisatoriske tiltak, som for eksempel varsling, er lite brukt i forbindelse med steinsprangfare mot bebyggelse. Steinsprang kan ha lite eller ingen intern deformasjon i forkant av skredutløsning. Dette gjør det vanskelig med overvåking og registrering av bevegelser for å varsle et skred på forhånd. Varslingssystemer som oppdager et skred i bevegelse, blir benyttet i enkelte tilfeller ved veg og jernbane. I tillegg kan ulike organisatoriske tiltak være aktuelt i forbindelse med anleggsarbeid i steinsprangutsatte områder. Dette kan for eksempel være lyttevakt eller ... I denne modulen blir det gått igjennom noen aktuelle fysiske sikringstiltak mot steinsprang. #### Hvordan utreder du steinsprangfare? I NVEs Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, Prosedyre for steinsprang finner du informasjon om hvordan du utreder fare for steinsprang. I tillegg kan du lese mer om de andre skredtypene, slik som for eksempel under Prosedyre for steinskred, en skredprosess som grenser til steinsprang. Fjellskred omhandles ikke i veilederen, men på NVEs hjemmeside Fjellskredovervåking kan du lese mer om hvordan NVE ... #### Rensk, sprengning og spyling som sikringstiltak i løsneområde Dette er metoder som vil fjerne det ustabile partiet. En viktig vurdering vil være om man klarer å fjerne det ustabile ... - Rensk, sprengning, spyling i kap. 5.2.1 i Sikring av veger mot steinskred fra Statens vegvesen (2011). ... Formålet med permanente fysiske sikringstiltak er å redusere skredfaren, noe som synliggjøres med endringer i faresonekartet. For steinsprang skilles det ofte mellom: sikring i løsneområdet: tiltak som hindrer utløsing av skred og utfall, slik som - understøtte av betong\n- sprøytebetong\n- nett\n- sikringsbolter og stag sikring i utløpsområdet: sikringsmetoder som skal begrense eller avlede skredutløpet, slik som - tilpassing av bygg\n- fanggrøft\n- betongmur\n- skredvoll\n- steinspranggjerder Videre i modulen blir det gitt en kort beskrivelse av bruksområder, fordeler og ulemper med de ulike sikringstiltakene ... Ved sikring i løsneområdet hindres blokkene/bergpartiet i å løsne. Løsneområdet må være tilgjengelig for mannskap og ... ### Tilpassing av bygg TEK 17 åpner for at bygg kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ... ## Valg av løsning Hvilken løsning som bør velges er blant annet avhengig aktuelt scenario, stabilitetssituasjonen i løsneområdet som for eksempel løsnesannsynlighet, størrelse, lokasjon og utbredelse av det som anses ustabilt. For utløpsområder for steinsprang spiller blant annet blokkstørrelse og -form, mengde"}]}

{query: "steinsprang vår høst frostsprengning årsaker", total_results: 3, results: [{title: "Hvorfor er det mer steinsprang på våren og høsten? | FRIFLYT.NO", url: "https://www.friflyt.no/klatring/sikkerhet/hvorfor-er-det-mer-steinsprang-paa-vaaren-og-hoesten", description: "Hvorfor er det mer steinsprang på våren og høsten? | FRIFLYT.NO\n\n \n\nHjem\n\n / Klatring\n\n / Sikkerhet # Hvorfor er det mer steinsprang på våren og høsten? På våren og høsten er det større sannsynlighet for steinsprang på klatrefelt, og generelt i fjellet. Det er viktig å være påpasselig og ikke minst ta dine forholdsregler før du drar ut på cragget eller på din neste fjellklatretur. Av: Lisa Kvålshaugen Bjærum\n\nSist oppdatert: 27. oktober 2023 kl 08.00 STEINSPRANG: På våren og høsten er mer sannsynlig for steinsprang. Her fra Hyggen før den inntegnede blokka ble løsrevet av Jan Petter Brenfelt. Foto: Jan Petter Brenfelt. Lesetid: 3 minutter\n\nMange har kanskje opplevd at noen tak og blokker er løsere på våren og høsten. Det er en naturlig årsak til dette hvor mekanismen bak kalles for fryse/tine prosess. Det er da viktig at man tar hensyn og har lav terskel for å bruke hjelm på cragget og i fjellet. Allerede abonnent? \n\n## Norges største og beste magasin om ski, topptur og bratt friluftsliv - siden 1998 OrdinærUnder 28 år\n\nDigital tilgang\n\n79 kr/md i 12 md\n\n139 kr/md - ingen bindingstid\n\nMed magasin\n\n99 kr/md i 12 md + 5 utgaver av Fri Flyt magasin ... Knuste ankelen under soloklatring\n\n### Falt 18 meter på Hauktjern\n\nSikkerhet\n\n### Hvordan lage trygge topptaufester? Ny bibel\n\n### Klatreskader i utvikling\n\nAkutt fjellredning\n\n### LIvreddende førstehjelp på tur\n\nUlykker i klatring ### Kraftig økning i registrerte innendørsulykker\n\nVeien til Brattkort\n\n### Veien til Brattkort ... ### Slik holder du varmen på klatretur\n\nFalt 30 meter - millimeter fra å dø\n\n### – Jeg skulle faen meg klatre igjen Snøskredulykke\n\n### 29 mennesker tatt i skred\n\n### Sikrerens ansvar\n\nUnngå belastningsskader\n\n### Skadefri klatring ... Ulykke\n\n### Mann i 50-årene hentet med luftambulanse\n\nDødsulykke\n\n### Døde av hodeskader\n\n \n\n## OM FRIFLYT.NO Fri Flyt gir deg reportasjer, nyheter og forbrukerstoff om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur ... Magasinet Fri Flyt kommer fem ganger i året, med sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om ... Effektiv og målrettet markedsføring\n\nFri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 01"}, {title: "Dette øker faren for frostskader på planter og avlinger", url: "https://www.forskning.no/jordbruk-klima-klimaendringer/dette-oker-faren-for-frostskader-pa-planter-og-avlinger/2638016", description: "Dette øker faren for frostskader på planter og avlinger ... ## Klimaendringer har ført til at vekstsesongen i Norge har blitt lengre, med tidligere start og senere slutt. ... – Tidligere start på vekstsesongen øker risikoen for frost, særlig i Sør-Norge. Dette skyldes at nettene tidlig på året fortsatt er lange og mørke med lave temperaturer. ... Risikoen for frost i starten av vekstsesongen har økt mest i kystområder i vest og sørvest av Sør-Norge. ... Vekstsesongen har økt i nesten hele Norge på grunn av klimaendringene. Starten på en vekstsesong har forskerne definert ... – Dersom vi ser på frost i vekstsesongen, og sammenligner perioden 1961–1990 med 1991–2020, ser vi at det er størst ... ## Kan føre til dårligere avlinger senere i sesongen Planter som blomstrer tidlig, som frukttrær, er spesielt sårbare for frost i starten av vekstsesongen. Hvis epletrær får frostskader på blomstene, kan det føre til dårligere avlinger senere i sesongen. – Vi hører også om jordbær- og solbærbønder som frykter at avlingene skal ødelegges av frost. De frykter også at planter spirer før pollinerende insekter har kommet ut av vinterdvalen, sier forsker Tajet. Første gang hun snakket om frostfare i vekstsesongen var inntrykket fra dem hun snakket med at dette ikke er noe problem lenger fordi det har blitt varmere. – Grunnen til det er jo at folk får med seg at temperaturen stadig stiger og vi har fått færre frostdager totalt. Men i tillegg starter vekstsesongen tidligere. Det gjør at risikoen for frostdager etter at vekstsesongen har startet faktisk ... ## Frost kan skade vindruene i Frankrike\n\nDet er ikke bare i Norge at tidlig vekstsesong kan være et problem. I 2021 opplevde blant annet vinbønder i Frankrike at store deler av vinproduksjonen ble ødelagt av frost etter en ... – Noen begynte å sette ut fakler mellom vinrankene for å holde temperaturen oppe gjennom nettene i frostperioden, sier ... Været varierer og gjør at risikoen for frost kan være spesielt høy i enkelte år, slik som i 2019 da en varm april ble fulgt av en kald mai. At vekstsesongen begynner tidligere kan føre til større risiko for frost for planter og avlinger i starten, etter at de ... – Vi har studert utviklingen og risikoen for frost basert på faste temperaturgrenser, men detaljerte analyser er ... – En lengre vekstsesong betyr jo også flere dager som er varme nok til at planter kan vokse, sier klimaforsker på MET, ... Mot slutten av århundret er det beregnet at vekstsesongen vil starte enda tidligere i Norge. Det fører til enda høyere risiko for frost etter at vekstsesongen har startet. Høyest risiko kan det bli langs kysten i Sør-Norge og helt til Nordland. – I tillegg til økt risiko for frost i starten av vekstsesongen, vil et varmere klima gi både mer ekstremnedbør og oftere tørke. Det kan også bli lettere for nye skadedyr å spre seg og vi kan få mer ugress. Dette er bare noen få av veldig"}, {title: "Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng: Prosedyre steinsprang", url: "https://veiledere.nve.no/utredning-av-sikkerhet-mot-skred-i-bratt-terreng/hvordan-utfore-en-skredfareutredning/fase-2-utfore-oppdrag/prosedyre-steinsprang/", description: "Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng: Prosedyre steinsprang\n\nSøk i veilederen\n\n## Velg steg STEG 1 Er steinsprang aktuell prosess i området? STEG 2 Vurdering av løsneområder og løsnesannsynlighet STEG 3 ... ## Hva er steinsprang? Steinsprang brukes om hendelser der én eller et fåtall steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning (Figur 1). Steinsprang har et relativt lite volum, inntil noen hundre kubikkmeter. Større volum ... spretter, eventuelt knuses. I bratte fjellsider følger de terrenghelningen, men når terrenget blir slakere, kan blokkene bøye av og gå ut til sidene for fallretningen (Figur 2). Steinsprang kan forekomme gjennom hele året, men ofte ser vi en økt hyppighet om våren og høsten. Dette har bakgrunn i fryse/tine-prosesser, rotsprengning eller store nedbørsmengder som fører til høyt vanntrykk i sprekkene i fjellet. I lavere høyder (under 100 moh.) og nær kysten er ikke årstidsvariasjonene så tydelige på grunn av fravær av fryse-/tine-sykluser. { \"value\": { \"focalPoint\": { \"left\": 0.5, \"top\": 0.5 }, \"id\": 4289, \"udi\": \"umb://media/d6c9c561754e425d8ef0bebabe0bdcd4\", \"image\": \"/media/m5cntvso/steinsprang-mundheim-kvam-20040308-oaj.jpg\", ... Mundheim i Kvam herad i 2004 (Foto: Odd Are Jensen, NVE)\" }, \"editor\": { \"name\": \"Image\", \"alias\": \"media\", \"view\": ... Flogstein og remobilisering av terrengblokker er prosesser som ofte utgjør en mindre del av den totale ... ### Hva er remobilisering av terrengblokker? Løse enkeltblokker som ligger i bratt terreng kan utgjøre en fare ved at de løsner igjen senere, såkalt remobilisering. ... ikke er låst i ur (Figur 4 og 5). Slike steinblokker kan settes i bevegelse ved for eksempel: - Menneskelig aktivitet\n- Jordskjelv\n- Vann\n- Vind\n- Dyr\n- Erosjon\n- Rotvelt\n- Sig i løsmasser\n- Skred - Fryse-/tineprosesser\n- Bransjeseminar 03.12.2020 Dersom slike blokker kommer i bevegelse separat fra løsmassene er det naturlig å behandle bevegelsen som steinsprang. Der løsneårsaken er løsmasser i bevegelse må du vurdere skråningen også ut fra prinsippene for jordskred. { \"value\": { \"focalPoint\": { \"left\": 0.5, \"top\": 0.5 }, \"id\": 4292, \"udi\": \"umb://media/8ef53d2825fe42239566aaa67e5b1484\", \"image\": \"/media/fy4pldx4/figur5.jpg\", \"caption\": \"Figur 5: Løs blokk i ... ### Er steinsprang aktuell pros"}]}

{url: "https://snl.no/steinsprang", title: "steinsprang – Store norske leksikon", content: "steinsprang Skriven av Professor Stein Bondevik Høgskulen på Vestlandet Ei stor skredblokk har dundra ned dalsida i Bøverdalen, Innlandet og stoppa rett før fylkesveg 55. Stor steinsprangblokk Av Johannes Hardeng. Lisens: CC BY SA 3.0 Steinsprang er utfall av blokker frå bratte fjellveggar og skrentar. Ved steinsprang fell blokker gjerne i fritt fall ned til foten av skrenten der dei treffer eit skrånande terreng og sprett, hoppar og rullar vidare nedover skråninga. Prosess Desse store blokkene hoppa lenger enn til enden av ura. Den blokka som gjekk lengst stoppa 110 m nedanfor urfoten og rett før det grøne huset. Legg merke til nedslagskrateret bak den næraste blokka. Steinsprang Årdal 3. desember 2009 Av Stein Bondevik. Lisens: CC BY SA 3.0 Enkeltblokker og stein kan bli avløyste frå fjellvegger og skrentar som er brattare enn 45°. Avhengig av kor bratt fjellsida er vil blokkene gå i fritt fall, hoppa og spretta eller rulla nedover fjellsida. Ved kraftig kollisjon mot fjellsida kan blokkene også bli knuste og flogstein (steinsprut) kan bli slynga ut frå dalsida i stor fart. Utløysing Vanlegvis er det flest steinsprang i mars/april og oktober-desember. I 2021 kom det flest i februar og mars. Fordeling av steinsprang i 2021, data skredatlas NVE Av Stein Bondevik. Lisens: CC BY SA 3.0 Den viktigaste utløysingsårsaka til steinsprang er frostsprenging.I Noreg førekjem flest steinsprang om våren og hausten når temperaturen svingar rundt frysepunktet. Spesielt ofte skjer steinsprang i månadane februar, mars og april. Vatnet i sprekkar i fjellet frys til is og utvidar sprekkane. Når isen smeltar, fell blokker ned.Steinsprang blir også utløyst under regnvêr og snøsmelting når vatn trengjer ned i sprekkar og reduserer friksjonen, eller frå trerøter som veks ned i sprekkar og utvidar seg. Rekkevidde Steinsprang stoppar som regel opp ved foten av fjellsida. For å finna kor langt eit steinsprang kan gå nedover i ei dalside, kan ein estimera siktevinkelen α (alfa). Siktevinkelen er vinkelen til ei rett line i frå den ytste posisjonen som steinspranget kan nå og opp til det høgste punktet for utfallet i fjellveggen. For fjellsider mellom 100 og 350 meters høgde er siktevinkelen α større eller lik 31°. For fjellsider mellom 350 og 650 meters høgde er siktevinkelen α større eller lik 35°.Ein kan òg bestemme siktevinkelen med α–β-metoden, og formelen er funnen frå analysar av norske steinsprang. β (beta) er vinkelen i frå eit punkt i dalsida der terrenget flatar ut til 23° og opp til det høgste losneområdet. Blokker og stein blir utløyste frå skrentar, hamrar og fjellveggar brattare enn 45°. Blokker og steinar fell, hoppar og rullar nedover, dei fleste stoppar nede i ura. Enkelte blokker kan rulla eller spretta lengre enn til enden av ura. Den maksimale rekkevidda som eit steinsprang kan få kan estimerast med α–β-metoden. Profil av steinsprangbane Av Stein Bondevik. Lisens: CC BY SA 3.0 Avsetjingar Steinsprangkjegle (ur) i Votedalen Av Paula Snook. Lisens: Avgrensa gjenbruk Stein og blokker frå steinsprang har normalt skarpe kantar. Utfall av blokker frå hamrar og skrentar vil kunne samla seg i kløfter og skar, og nedanfor desse vil stein og blokker bli avsette i ei ur. Ei slik ur er kjegleforma med eit klart rotpunkt øvst oppe og breier seg ut nedover som ei vifte. Dersom blokkene fell ned frå ein langsgåande skrent utan markerte kløfter og skar, endar blokkene opp i ei samanhengande ur langs fjellfoten. Steinane og blokkene vil fordela seg nedover ura etter størrelsen, dei største blokkene vil oftast nå lengst. Les meir i Store norske leksikon skred skred fra fast fjell Eksterne lenker NVE: Varsom.no Norges geologiske undersøkelse (NGU): Skred Litteratur NGI (2014). Skred – skredfare og sikringstiltak: Praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper. Universitetsforlaget. Furseth, Astor (2006). Skredulykker i Norge: En historisk dokumentar om de mest alvorlige leirskred, snøskred og fjellskred som har rammet oss de siste 500 år. Tun Forlag. Blokk med ferske brotflater tyder på nyleg steinsprangaktivitet i denne ura nedenfor Ulvanosa i Kvinnherad kommune. Fersk steinsprangblokk, Uskedalen Av Johannes Hardeng. Lisens: CC BY SA 3.0 Desse blokkene nådde lengst ned i dalsida. Dei mindre steinane er flogstein (sprutstein) og ligg spreidde i eit stort område. Flogstein og steinsprangblokker, Fortun, april 2014 Av Stein Bondevik. Lisens: CC BY SA 3.0 Skriven av: Stein Bondevik (Høgskulen på Vestlandet) Sist oppdatert: 16. november 2023, sjå alle endringar VILKÅR FOR GJENBRUK: fri gjenbruk Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim han inn i litteraturlista di: Bondevik, Stein: steinsprang i Store norske leksikon på snl.no. Henta frå https://snl.no/steinsprang Bidra Føreslå endringar i artikkelen Føreslå bilete til artikkelen Kommenter eller still spørsmål Kommentarar Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør \n\n[... innhold forkortet, totalt 5277 tegn]"}

{query: "steinsprang sikkerhet råd turgåere hva gjøre varseltegn", total_results: 4, results: [{title: "Fjellvettreglene Norges sikkerhetskode for turgåere i fjellet", url: "https://nlsnorwayrelocation.no/fjellvettreglene-norges-sikkerhetskode-for-turgaere-i-fjellet/", description: "Fjellvettreglene Norges sikkerhetskode for turgåere i fjellet ... Fjellområdene i Norge er en nasjonal skatt, og de tiltrekker seg et mangfold av mennesker – fra erfarne fjellvandrere til turister som ønsker å oppleve naturens utemte skjønnhet. Før du legger ut på tur, enten det er en kort dagstur eller en lengre ekspedisjon, er det avgjørende å være godt forberedt. Fjellvettreglene, en enkel, men omfangsrik samling av retningslinjer, fungerer som Norges sikkerhetskode for alle som ferdes i fjellet. Disse reglene er ikke bare en liste med bud, men en mentalitetsinnsamling – et sett med prinsipper som bidrar til å minimere risiko og maksimere glede og sikkerhet. Å forstå og følge fjellvettreglene er som å bære ryggsekkens mest uvurderlige innhold: kunnskap og ... Å ignorere fjellvettreglene kan være like uforsiktig som å seile ut i storm uten navigasjonsutstyr. De representerer en ... En vellykket fjelltur starter lenge før du setter den første foten på stien. Dette prinsippet er selve fundamentet for ... tas i betraktning. #### Værmelding og Forhold - Følg Med på Varsler: Sjekk værmeldingen jevnlig opp til turen, og helst også mens du er på tur om mulig. Været i ... - Vær Forberedt på Endringer: Selv den beste værmelding er ikke en garanti. Ha alltid i beredskap for plutselige ... #### Sikkerhetsutstyr ... ### 4. Vær Oppmerksom på Fare og Tilpass Deg ... - Skiftende Vær: Været kan snu ekstremt raskt i fjellet. Vær forberedt på regn, vind, tåke og temperaturfall, uansett ... - Vassdrag og Elver: Krysning av elver kan være farlig, spesielt ved mye nedbør eller snøsmelting. Vurder om det er trygt, eller om du må finne en annen rute eller vente. #### Snøskredfare (Sesongavhengig) - Vurder Faren: Om vinteren og våren må snøskredfare tas svært alvorlig. Følg med på varsler fra varsom.no og sett deg inn i faretegnene. Aldri gå inn i skredterreng uten nødvendig kunnskap og utstyr. ### 5. Ha Med Tegneblokk og Blyant Dette punktet kan virke uvanlig, men det er et verdifullt kommunikasjonsverktøy, spesielt om du kolliderer med noen i ... #### Kommunikasjon ved Møter eller Nødsituasjoner - Enkel Oversikt: En blokk og blyant kan brukes til å notere viktig informasjon, som veibeskrivelser, tidspunkter, ... nøkkelen. For å få hjelp med flytting, Bestill en strategisamtale med NLS Norway Relocation Group i dag.\n\n## Når Uhellet Er Ute Selv med all ounce av forberedelse, kan uforutsette hendelser oppstå. Da er det avgjørende å vite hvordan du skal ... ### 6. Benytt Deg av Hjelpemidler hvis Nødvendig Dette handler om å være smart og å bruke de ressursene du har til rådighet. Du trenger ikke å være en overlever fra et realityshow for å klare deg. #### Nødtelefonnummer\n\n- 112: Det universelle nødnummeret i Norge. Sørg for at telefonen din er ladet og har dekning. ... ## Vedlikehold av Ferdigheter og Kunnskap | Nr. | Fjellvettregel | Beskrivelse | Viktighet |\n| --- | --- | --- | --- | | 1 | Planlegg turen og meld fra hvor du går | God planlegging og informasjon til andre øker sikkerheten. | Høy | | 2 | Tilpass turen etter evne og forhold | Velg rute og tempo som passer ferdigheter og vær. | Høy | | 3 | Ta hensyn til vær- og skredvarsel | Unngå farlige områder ved dårlig vær eller skredfare. | Høy | | 4 | Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer | Ha med klær og utstyr for å takle plutselige værendringer. | ... | 7 | Vend i tide – det er ingen skam å snu | Prioriter sikkerhet fremfor å nå målet. | Høy | ... Fjellvettreglene er mer"}, {title: "Sikringshåndboka: Modul S1.200: Mulige tiltak mot steinsprang", url: "https://veiledere.nve.no/sikringshandboka/moduler/modul-s1-200-mulige-tiltak-mot-steinsprang/", description: "finnes flere typer sikringstiltak mot steinsprang. For å finne riktig tiltak må situasjonen og stabilitetsproblemet ... Enten kan det ustabile partiet fjernes (ved for eksempel sprenging, rensk og spyling) eller så kan det sikres, enten i ... steinsprangfaren. Utarbeiding av grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak kan du les mer om i modul S1.201: Steinsprang – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]. Organisatoriske tiltak, som for eksempel varsling, er lite brukt i forbindelse med steinsprangfare mot bebyggelse. Steinsprang kan ha lite eller ingen intern deformasjon i forkant av skredutløsning. Dette gjør det vanskelig med overvåking og registrering av bevegelser for å varsle et skred på forhånd. Varslingssystemer som oppdager et skred i bevegelse, blir benyttet i enkelte tilfeller ved veg og jernbane. I tillegg kan ulike organisatoriske tiltak være aktuelt i forbindelse med anleggsarbeid i steinsprangutsatte områder. Dette kan for eksempel være lyttevakt eller kriterier for værforhold eller lignende der det unngås opphold i området. I denne modulen blir det gått igjennom noen aktuelle fysiske sikringstiltak mot steinsprang. #### Hvordan utreder du steinsprangfare? I NVEs Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, Prosedyre for steinsprang finner du informasjon om hvordan du utreder fare for steinsprang. I tillegg kan du lese mer om de andre skredtypene, slik som for eksempel under Prosedyre for steinskred, en skredprosess som grenser til steinsprang. Fjellskred omhandles ikke i veilederen, men på NVEs hjemmeside Fjellskredovervåking kan du lese mer om hvordan NVE ... #### Rensk, sprengning og spyling som sikringstiltak i løsneområde Dette er metoder som vil fjerne det ustabile partiet. En viktig vurdering vil være om man klarer å fjerne det ustabile ... Formålet med permanente fysiske sikringstiltak er å redusere skredfaren, noe som synliggjøres med endringer i faresonekartet. For steinsprang skilles det ofte mellom: sikring i løsneområdet: tiltak som hindrer utløsing av skred og utfall, slik som - understøtte av betong\n- sprøytebetong\n- nett\n- sikringsbolter og stag sikring i utløpsområdet: sikringsmetoder som skal begrense eller avlede skredutløpet, slik som - tilpassing av bygg\n- fanggrøft\n- betongmur\n- skredvoll\n- steinspranggjerder Videre i modulen blir det gitt en kort beskrivelse av bruksområder, fordeler og ulemper med de ulike sikringstiltakene ... NVE (2020) Veileder"}, {title: "Fjellvettreglene", url: "https://snuitide.no/innhold/turplanlegging-og-sikkerhet/fjellvettreglene", description: "1. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.\n2. Vend i tide, det er ingen skam å snu. 3. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.\n4. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. 5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. 6. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.\n7. Ta hensyn til vær- og skredvarsel. 8. Tilpass turen etter evne og forhold.\n9. Planlegg turen og meld fra hvor du går. ... Fjellvettreglene, som først ble kalt «Fjellreglene», ble innført etter en rekke ulykker og dødsfall i påsken 1950. ... ### 1. Planlegg turen og meld fra hvor du går. - Lag avtaler uavhengig av behov for mobildekning og presise klokkeslett. - Ta hensyn til naturen. Med god planlegging legger du ikke igjen spor etter deg. - Sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen. ... - Kjenn allemannsrettene og pliktene som følger med. Sørg for at turgruppa har en kultur for åpen og direkte ... - Vis hensyn til andre turgåere. - Ikke legg ut på langtur uten erfaring, du må være i stand til å ta vare på deg selv og de andre i gruppa. - Å være på tur sammen med andre gir økt sikkerhet, og noen å dele opplevelsene med. Er du på tur alene, vær ekstra varsom. - Vis respekt for været!\n- Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass planene dine etter det. ### 3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel. - Turvarslene finnes her: yr.no, storm.no og varsom.no. - Benytt deg av rådene som er knyttet til det aktuelle varselet, og velg enkelt terreng når forholdene er krevende. - Bruk alltid vær- og skredvarslene, og sett deg inn i hva det innebærer for deg i det område du skal ferdes i. ### 4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer. ... ### 5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. - Om ulykken er ute, varsle politiet på 112, gå etter hjelp eller prøv å varsle på annen måte. - Mobiltelefon kan være et nyttig hjelpemiddel, men husk at du ikke kan stole på den i alle situasjoner eller områder. - Pakk smart! Pakkelister for ulike turer finner du på dnt.no. - Bruk alltid sender/mottager, og ha med søkestang og spade dersom du skal ferdes i skredutsatt terreng. ... ### 6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. - Vær oppmerksom på isforholdene når du går på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder. - Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd når du går på en fjellrygg. ... - Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred. ### 7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er. - GPS og andre elektroniske hjelpemidler er nyttig, men husk å ha med ekstra strømkilde. ... - Følg med på kartet også når du går på merket rute.\n- Bruk kart og kompass, det fungerer alltid. ### 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. - Har noen i følget problemer med å gjennomføre? Bør gruppa snu?\n- Har forholdene endret seg? Bør du snu? - Revurder planen fortløpende, og velg plan B lenge før du blir utslitt. ### 9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig. - Du blir mer sliten av sterk vind. Bruk vindsekken, eller grav deg ned i snøen i tide. - Ikke vent med å søke ly til du er utslitt. - Husk å spise og drikke ofte. Når du anstrenger deg, trenger kroppen mer væske enn du føler behov for. - Avpass farten etter den svakeste i følget, og pass på at alle i turfølget er med. 🖇️\n\nTilbake til 📝Turplanlegging og"}, {title: "Vandring til Kjerag - informasjon om stien, sikkerhetstips og forberedelsesguide", url: "https://kjerag.info/no/vandring-til-kjerag/", description: "sikkerhetstips og forberedelsesguide\n\n#### Kjerag - Lysefjordens majestet ... Stien er merket med røde “T-er”, det velkjente symbolet til Den Norske Turistforening (DNT). For å hjelpe turgåerne er deler av stien steinsatt, og på de vanskeligste strekningene er det satt opp sikkerhetskjettinger og rekkverk. Vandrere oppfordres på det sterkeste til å holde seg på den merkede stien av hensyn til sikkerheten og for å beskytte miljøet ... For din bekvemmelighet og sikkerhet leier vi ut følgende utstyr hos Kjerag Parkering: ... Det er også mulig å kjøpe luer, hansker og hodelykter.\n\n##### Er det trygt å stå på steinen? Så vidt vi vet, har ingen falt ned fra Kjerags steinblokk. Statistisk sett er det tryggere enn å kjøre bil - sannsynligvis fordi risikoen er så åpenbar. Et fall fra steinen ville vært fatalt. Å gå ut på steinblokken er helt og holdent på eget ansvar og bør være din egen beslutning. Rundt 45% av turgåerne velger å ikke stå på kampesteinen, så ikke føl deg presset hvis du føler deg ukomfortabel. Du bør unngå å gå ut på kampesteinen hvis: - Du har noen form for svimmelhet\n- Steinen er glatt på grunn av regn, snø eller is\n- Det blåser veldig mye Du må aldri løpe eller hoppe når du går av eller på steinen. Hvis du får panikk, må du prøve å holde deg rolig mens du ... få øye på basehoppere som starter fra klippene på motsatt side. Kjerag er kjent som en topp destinasjon for basehopping. Ifølge legenden skapte store steinsprang fra Kjerag halvøya Geitaneset, som i dag er et landingssted for ... | November | Veien stengt | -4 °C / 25 °F | 26 | 1 | N/A |\n| Desember | Veien stengt | -7 °C / 19 °F | 24 | 1 | N/A | ## Forberedelser og sikkerhet Å vandre til Kjerag er en fantastisk opplevelse, men det er viktig å være godt forberedt og ta sine forholdsregler. Informer alltid noen om turplanene dine og forventet returtidspunkt. De bemannede parkeringsplassene ved stiens startpunkt er en god ressurs - spør personalet om aktuelle forhold, og følg deres råd, spesielt når det gjelder riktig utstyr. Deler av stien går langs høye klipper, så vær forsiktig, spesielt med barn. På grunn av stiens vanskelighetsgrad og ... Generelt fraråder vi fotturer med barn under 8 år. Barn bør være vant til bratt terreng, og det er viktig at de holder ... I videoen nedenfor gir vi deg tips til hvordan du gjør deg klar for turen.\n\n##### Nødsituasjon Vandring til Kjerag skjer på eget ansvar. Selv om stien er godt merket, er det alltid en sjanse for ulykker eller plutselig sykdom. I nødstilfeller ringer du 113. Det er god dek"}]}

{success: true, id: 2414, title: "Steinsprang – hva det er og hvordan du ferdes trygt", type: "fagstoff", keptimage: false, copiedfields: []}

{id: 2414, title: "Steinsprang – hva det er og hvordan du ferdes trygt", type: "fagstoff", status: "notreviewed", description: "Fagstoff om steinsprang: hva det er, hvorfor det skjer, og hvordan du som speider og turgåer kan ferdes trygt i bratt terreng. Bratt friluftsliv er populært, og kunnskap om steinsprang er viktig sikkerhetskunnskap for alle som ferdes i fjellet.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer", "Rover", "Leder"], developmentareas: ["F-7", "F-11", "S-6"], seasons: ["Vår", "Sommer", "Høst", "Vinter"], duration: nil, place: [], intensity: nil, hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Hva er steinsprang?Steinsprang er utfall av én eller et fåtall steinblokker fra bratte fjellvegger og skrenter. Blokkene løsner fra fjellvegger brattere enn 45° og faller, spretter, hopper og ruller nedover fjellsiden. Ved kraftig kollisjon mot fjellsiden kan blokkene knuses, og flogstein (steinsprut) kan slynges ut fra dalsiden i stor fart.\n\nSteinsprang skiller seg fra steinskred ved volumet: steinsprang har et relativt lite volum (inntil noen hundre kubikkmeter), mens steinskred er større hend..."}, emptyfields: ["forberedelser", "utstyr", "sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (98 tegn): Fordi bratt friluftsliv er i vinden, og steinsprang (skred, is etc) er et aktuelt kunnskapsområde."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{success: true, comment_id: 4192, on: "SuggestedContent#2414"}

{success: true, comment_id: 4198, on: "OriginalContent#34"}