En gammel keltisk bønn i to deler – én for å nøre opp ilden om morgenen og én for å dekke til ilden om kvelden. Brukt av keltere i flere hundre år, og passer godt som bålinnvielse eller bålseremoni.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
- L-7Bli kjent med forskjellige trossamfunn, og få erfaring med deres tradisjoner og seremonier.53
Innhold
Bønn for å nøre opp ilden (innvielse)
I denne morgen, mens jeg nører opp ilden,
ber jeg om at Guds kjærlighetsflamme må brenne
i mitt hjerte, og i hjertene til alle jeg møter i dag.
Jeg ber om at ingen misunnelse og ingen ondskap,
intet hat og ingen frykt må kvele flammen.
Jeg ber om at ingen likegyldighet og apati,
ingen forakt og stolthet, må skylle som vann over ilden.
Måtte i stedet gnisten fra Guds kjærlighet tenne kjærligheten
i mitt hjerte, slik at den kan brenne klart gjennom dagen.
Måtte jeg få varme dem som er ensomme,
de som har harde og livløse hjerter,
slik at alle kan kjenne velværet
av Guds kjærlighet.
Bønn for å dekke til ilden (avslutning)
Herre ta vare på ilden,
slik Kristus tar vare på oss alle.
Herre, måtte dens varme forbli i vår midte,
slik Kristus alltid er iblant oss.
Herre, la den blusse opp til liv i morgen tidlig,
slik vi skal oppstå med Kristus til evig liv.
Amen
Om bønnen
Den keltiske kristendommen hadde en sterk tradisjon for å helliggjøre hverdagslige handlinger – som å tenne og slukke ild – gjennom bønn og ritualer. Disse bønnene er hentet fra denne tradisjonen og knytter det fysiske (ilden) til det åndelige (Guds kjærlighet og omsorg).
Bønneteksten er komplett. Det kan være nyttig å legge til en lenke til den keltiske bønnetradisjonen (f.eks. Carmina Gadelica) som kilde, dersom man ønsker å gi mer historisk kontekst. En utskriftsvennlig versjon av teksten (PDF) ville gjøre det enklere å bruke den rundt bålet i mørket.