En kort kristen andakt av Ivan Chetwynd (Metodistkirkens speiderkorps) som bruker grantrær som spirer frem av seg selv som bilde på Jesu lignelse om Guds rike (Markus 4:26–29). Passer godt som åpning eller avslutning på et møte og inviterer til ettertanke om virkningen av gode ord og handlinger.
Aldersgruppe
Årstid
Varighet
Sted
Bidrar til følgende mål
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
- L-4Utfordre og forme ditt livssyn.56
- L-7Bli kjent med forskjellige trossamfunn, og få erfaring med deres tradisjoner og seremonier.53
Forberedelser
Les teksten gjennom på forhånd slik at du kan lese den rolig og med innlevelse. Andakten fungerer best i en stille, samlet ramme – rundt bålet, ved avslutning av møtet eller som morgenandakt på leir.
Fremgangsmåte
Les eller fortell teksten høyt for gruppen:
Velforeningen fikk 500 grantrær av kommunen til å plante ut. Barna syntes det var moro å finne passende steder i skråningen nedenfor husene. Med stor omhu la de de vesle tre-babyene trygt på plass i det tynne laget med sandjord.
De første ukene var barna ofte borte ved «sine» trær, for å sjekke at de hadde det bra og måle om de hadde vokst noe. Etterhvert dabbet interessen av. Det ble vinter og det ble vår. Og om sommeren forsvant trærne helt i gresset og lyngen.
Men nå, bortimot et og et halvt år senere, er gresset og lyngen vissent og brunt, og det ligger et dryss av nysne nedover skråningen. Og plutselig, midt i det brune og hvite, får man øye på en frisk og livskraftig grønnfarge flere steder. Grantrærne! De har overlevd, og de har vokst helt av seg selv.
Slik er det med Guds rike, sier Jesus. Et frø som spirer og vokser opp, mens bonden sover og står opp, og det blir natt og det blir dag – og hvordan det går til, vet bonden ikke (Markus 4:26–29).
Det hender at glemte og halvglemte ord vi sier eller skriver til hverandre spirer og lyser grønt når vi ikke venter det. Så vær like raus med gode ord som kommunen var med grantrær.
Ivan Chetwynd
Til samtale
Etter at teksten er lest, kan du stille ett eller flere av disse spørsmålene til gruppen:
- Har du noen gang sagt noe til noen – og glemt det – men den andre husket det lenge?
- Hva slags ord tror du kan «spire» hos andre?
- Hva er det som gjør at noen ord setter seg fast?
Innholdet er i det store og hele komplett. Mulige forbedringer:
- Det kan være fint å lenke til Markus 4:26–29 i en bibel-ressurs (f.eks. bibel.no) under ressurser, slik at lederen enkelt kan slå opp bibelteksten.
- Andakten kan med fordel knyttes til en serie med lignende andakter fra Metodistkirkens speiderkorps (Ivan Chetwynd) – se f.eks. SuggestedContent #1884, #2186, #1889, #966 – for å gjøre det enklere å finne relatert innhold.