Til ettertanke - Å komme hjem Publisert på speiding.no ↗

Det kan være at du som leser dette, nettopp har kommet hjem fra en tur. Det er jo både herlig og hyggelig å komme ut i naturen. Det er også godt å komme hjem igjen, særlig hvis man har gått langt. Og det er hyggelig om det er noen hjemme som venter på deg.

Jeg vet ikke om det er til trøst eller ergrelse for deg som har vært på tur å få vite at selv om du hadde ligget og dratt deg i sengen hele dagen, ville du ha tilbakelagt 4 424 000 kilometer de siste 24 timer. I løpet av det siste døgn, har din lille flekk på jorden foretatt en svipptur på 40 000 kilometer, i det jordkloden snurrer rundt på sin egen akse. Samtidig har hele jordkloden kommet 2 664 000 kilometer lenger i sin årlige rundtur rundt solen. Og hele solsystemet har sust 1 720 000 kilometer rett ut i verdensrommet.

Det siste er kanskje det mest bemerkelsesverdige. Hvor skal vi hen? Og hvor kom vi ifra? Er hele denne elleville ferden bare et slag i luften - eller, rettere sagt, i verdensrommets enorme vakuum? Eller finnes det et mål og en mening med det hele? Begge mulighetene virker like usannsynlige, men en av dem må være riktig!

Bibelens påstand er at alt begynner og slutter med Gud. I Åpenbaringen 21:6 sier Gud: «Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.» Bibelen begynner med å fortelle at Gud skapte alt. Og i følge Paulus er slutten på allting også Gud: «(...) og Gud skal være alt i alle» (1. Korinterbrev 15:28). Men Jesus sier at Gud er vår far. Vi er hans barn, ikke bare ting han snekret sammen i forbifarten som pynt på denne lille klode.

Mens solsystemet farer ut i det ytre rom mot sitt ukjente bestemmelsessted - et eller annet kosmisk pilegrimsmål som vi ikke kan forestille oss - kan du alltid gå inn i ditt indre rom, inn i bønnerommet i hjertet ditt. Gud din Far venter på deg der og vil gjerne ta imot deg «som når et barn kommer hjem om kvelden, og møter en vennlig favn»

Ivan Chetwynd