En kort kristen andakt av Ivan Chetwynd (Metodistkirkens speiderkorps) som bruker snegler på morgenstien som bilde på to ytterpunkter: de som stirrer ned på problemer og mister perspektivet, og de som er så opptatt av store visjoner at de tråkker på andre. Passer godt som åpning eller avslutning på et møte og inviterer speiderne til å reflektere over hvordan de selv går gjennom livet.
Aldersgruppe
Årstid
Varighet
Sted
Fysisk intensitet
Bidrar til følgende mål
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
- L-4Utfordre og forme ditt livssyn.56
- L-7Bli kjent med forskjellige trossamfunn, og få erfaring med deres tradisjoner og seremonier.53
Forberedelser
Les gjennom andakten på forhånd slik at du kan lese den flytende og med innlevelse. Velg ut ett eller to refleksjonsspørsmål du vil bruke.
Fremgangsmåte
Innledning
Les andakten høyt for gruppen, gjerne ute i naturen eller rundt bålet:
Det kan oppstå triste øyeblikk på morgenturen nå om dagen. Jeg tenker på de gangene jeg hører den heslige, litt dumpe "knakk!"-lyden som forteller at støvelen har landet oppå et sneglehus.
Det er greit nok på de brede stiene, men når jeg må gå gjennom gresset eller på de smale stiene, kan det bli riktig ille, nå som regnet har lokket sneglene frem. Jeg prøver selvfølgelig å la være å tråkke på de festlige små dyrene, men man kan jo ikke gå og stirre ned i bakken hele tiden. Da går man glipp av utsikten og løvet som spretter og så mye annet. Ja, man kan til og med gå seg bort.
Men det er nettopp dette som noen mennesker gjør. De går gjennom livet og stirrer hele tiden på problemer, gjøremål og irritasjonsmomenter som svirrer rundt føttene sine. Og til slutt blir de lei og mister humøret, perspektivet og retningssansen.
Andre derimot er så opptatte av de store visjonene og de viktige prinsippene at de ikke en gang legger merke til at de tråkker på sine medmennesker hele tiden og ødelegger livet for dem.
Det gjelder å finne balansen - slik Jesus gjorde. Hans øyne var festet på Gud og det store Guds rike som skulle omfatte alt i himmelen og på jorden - men han brydde seg om hvert enkelt menneske han møtte underveis. Og han talte om Gud som skapte hele universet - men vet om hver spurv som faller og teller hvert hår på hvert menneskes hode.
Med Jesu hjelp kan vi spasere gjennom livet uten å tråkke på andre, men uten å gå glipp av livets storhet.
Ivan Chetwynd
Til ettertanke
Etter at andakten er lest, kan du stille ett eller to av disse spørsmålene til gruppen:
- Kjenner du deg igjen i noen av de to ytterpunktene – den som stirrer ned, eller den som stirrer opp?
- Hva hjelper deg å finne balansen i hverdagen?
- Hvem i livet ditt er et godt forbilde på å se både det store og det lille?
La gjerne spørsmålene henge i luften uten at alle trenger å svare høyt.
Aktivitet med original kristen tekst. Erstatter den tidligere seremonien #2415 – den kan forkastes. Mangler bilde; et bilde av snegler på en sti eller i gress ville passet godt.
Skal kastes per brukerens ønske.