Bakgrunn om Æsop – den legendariske greske fabelfortelleren som har gitt navn til noen av verdens mest kjente moralfortellinger.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
- S-13Bli kjent med ulike kulturer og samfunnsgrupper, og mennesker som tilhører disse.59
Innhold
Aisopos – eller Æsop, som han kalles på norsk – er en av historiens mest kjente fortellere. Han levde angivelig på 500-tallet f.Kr. i det gamle Hellas, og han tilskrives æren for å ha skapt eller samlet hundrevis av korte moralfortellinger som vi kaller fabler.
Hvem var han egentlig?
Det er usikkert om Æsop virkelig eksisterte som historisk person. Det vi «vet» om ham stammer fra gamle greske og romerske kilder som Herodot, Aristoteles og Plutark – og de er ikke alltid enige. Det som går igjen i de fleste beretningene er at Æsop var slave på øya Samos, at han var usedvanlig klok og vittig, og at han til slutt fikk friheten sin. Noen kilder forteller at han reiste rundt som rådgiver for konger og bystater, og at han til slutt møtte sin død i Delfi.
Det er mulig at «Æsop» ikke var én enkelt person, men snarere et navn som ble brukt om en hel tradisjon av muntlige fortellinger. «En Æsop-fabel» ble rett og slett synonymt med «en fabel».
Fablene hans
Æsop tilskrives over 450 fabler. De ble opprinnelig fortalt muntlig og ble ikke skrevet ned før på 300-tallet f.Kr., da Demetrios fra Faleron samlet dem i en bok. Den boken er siden gått tapt, men fablene har overlevd gjennom utallige gjenfortellinger og oversettelser gjennom mer enn 2 500 år.
Noen av de mest kjente Æsop-fablene er:
- Skilpadden og haren – om at sakte og stødig vinner løpet
- Reven og druene – om å bortforklare det man ikke kan få («høyt henger de, og sure er de»)
- Gutten som ropte ulv – om at løgnere ikke blir trodd selv når de snakker sant
- Løven og musen – om at selv den svakeste kan hjelpe den sterkeste
Arven etter Æsop
Æsops fabler har hatt enorm innflytelse på litteratur og kultur verden over. Den franske dikteren Jean de La Fontaine gjenfortalte dem på vers på 1600-tallet. Den russiske forfatteren Ivan Krylov er kalt «den russiske Æsop». Og fablene brukes fortsatt i dag – i barneoppdragelse, i skolen og i speidersammenheng – fordi de på en enkel og underholdende måte formidler tidløse verdier.
Fagstoffet om Æsop ser komplett ut. Det som kan berike det videre:
- Et bilde av Æsop (det finnes antikke avbildninger, bl.a. fra en kylix fra ca. 470 f.Kr. i Vatikanmuseet) ville gjort artikkelen mer visuell og engasjerende.
- Lenker til de to relaterte fagstoffene «Middagsinvitasjonen» (1495) og «Hva er en fabel?» (2689) bør legges inn når systemet støtter interne lenker.