• Andakten kan gjerne holdes utendørs i naturen, særlig om våren når hvitveisen blomstrer – men den fungerer like godt inne.
• Vurder å ha noen hvitveiser (eller andre vårblomster) tilgjengelig som et visuelt element mens andakten leses.
• Les gjennom andakten på forhånd slik at du kan lese den rolig og med innlevelse.

Les andakten høyt for gruppen, gjerne i en rolig og stemningsfull setting. Andakten kan brukes som den er, eller som utgangspunkt for samtale.

Jeg hadde lovet å plukke hvitveis til et økumenisk lovsangsmøte til Nidarosdomen. Det var egentlig litt trist, fordi hvitveisene hadde det så godt der de vokste - der i skogen blant kratt og blåbærlyng og mosegrodde gamle trestammer. Jeg synes jeg hadde plukket så mange også - men skogens gulvteppe var like hvitt da jeg dro min vei. Heldigvis.

Og selv om jeg syntes jeg hadde så masse blomster, så det ikke ut til å være så mange da de ble fordelt i to skåler og plassert ved foten av hver sin ruvende steinsøyle ved inngangen til domkirkens Johanneskapell. De så så beskjedne og sårbare ut - en liten levende flekk midt i den enorme, mørke kirken med vegger og gulv av kald død stein.

De minnet om hvordan Gud møter oss her i verden. Han fylte jo Salomos tempel med sin storhet og herlighet - men da han skulle vise seg definitivt og endelig, så kom han som en liten baby. Beskjeden og sårbar. Utsatt for angrep fra Herodes' soldater og tvunget til å friste tilværelsen som et flyktningebarn.

Men i et univers som ofte virker enormt og mørkt og kaldt, har mennesker funnet hos Jesus en liten flekk av gavmildhet og kjærlighet. Et vårtegn som vitner om at Paradiset finnes.

Ivan Chetwynd

Samtaleforslag

Etter andakten kan lederen invitere til en kort samtale:

• Hva tenker du på når du ser noe lite og sårbart i en stor og mørk sammenheng?
• Hva betyr det for deg at Gud valgte å komme til verden som et lite barn?
• Kjenner du igjen bildet av hvitveisen – noe lite og levende midt i noe stort og kaldt?