Les teksten høyt for gruppen, gjerne ute i naturen eller ved bålet:

Plutselig sto den der.

Jeg hadde gått den samme stien mange ganger. Kjente hver sving, hvert tre. Tankene mine var et helt annet sted – på det som ventet hjemme, på ting jeg burde ha gjort, på ingenting særlig. Og så, midt i alt det hverdagslige, sto den der i skogen noen meter fra veien. En elg. Stor, stille, fullstendig til stede.

Den rørte seg ikke. Bare sto der og så på meg med rolige øyne. Fargen på pelsen gikk nesten i ett med trærne og den tørre bregnen rundt den – som om den alltid hadde vært der, som om det var jeg som var den fremmede.

Jeg ble stående. Husket ikke lenger hva jeg hadde tenkt på. Alt det andre forsvant.

Det er noe med slike øyeblikk. De kommer uten varsel og kan ikke planlegges. Et stjernehimmel som plutselig slår deg med sin størrelse. En solnedgang du ikke hadde tenkt å se på. En stillhet i skogen som kjennes annerledes enn vanlig stillhet. Eller et møte med et dyr som minner deg om at du er gjest i noe mye større enn deg selv.

Disse øyeblikkene gir ikke svar. Men de stiller spørsmål. De minner oss om at hverdagen ikke er alt – at det finnes noe der ute som er verdt å stoppe opp for, verdt å legge merke til. Kanskje er det nettopp derfor vi drar ut i naturen. Ikke bare for å komme oss, men for å bli minnet på at verden er stor, og at vi er en del av den.

Elgen snudde seg til slutt og forsvant lydløst inn mellom trærne. Stien var den samme som før. Men jeg var ikke helt den samme.

Samtale etterpå

Bruk ett eller flere av disse spørsmålene til en kort samtale:

• Har du opplevd et øyeblikk i naturen – eller et annet sted – som stoppet deg opp på den måten?
• Hva er det med slike øyeblikk som gjør dem annerledes enn vanlige opplevelser?
• Hva tror du det betyr at vi søker ut i naturen – hva er det vi egentlig leter etter?