Peter Wessel Tordenskiold – norsk sjøhelt

Temamøte om Tordenskiold

Biografi om Peter Wessel Tordenskiold (1691–1720), den norske sjøhelten som forsvarte Norge mot Sverige under Den store nordiske krig. Et godt utgangspunkt for å lære norsk historie og forstå hvordan enkeltpersoner kan prege historiens gang.

PETERPeter WESSELWessel TORDENSKIOLDTordenskiold (1691–1720)

(1691 - 1720)

Peter Wessel var født i Trondheim i 1691. Hans far, Jan Wessel, var rådmann. Tidligere hadde Jan Wessel vært sjømann, så Peter hadde sjømannsblod i årene.

Peter Wessel var født i Trondheim i 1691. Hans far, Jan Wessel, var rådmann. Tidligere hadde Jan Wessel vært sjømann så Peter hadde sjømannsblod i årene.

I oppveksten var Peter en uregjerlig gutt, stadig innblandet i slåsskamper. Lese ville han ikke, så familien mente at skredderlære måtte være noe for gutten. Men det varte ikke lenge før det var slutt med læretiden. Vinterstid lagde Peter snøballer som han dyppet i vann. Det ble til noen iskuler, og noen av dem var tiltenkt skredderens nakke.

I oppveksten var Peter en uregjerlig gutt, stadig innblandet i slåsskamper. Lese ville han ikke så familien mente at skredderlære måtte være noe for gutten.

I 1704 var den dansk-norske kongen, Frederik 4., på besøk i Trondheim. Peter ble venn med en i kongens følge, og ved hjelp av denne vennen stakk han seg vekk og ble med til København. I København fikk han hyre på en båt som gikk på Vest-India. Vest-India-farten varte fra 1706–1708. I 1709 kom han inn som lærling på Holmen og ble sjøkadett.

OPPGAVE: ”Nål i hånd han hadde fått …”

Den store nordiske krigDen store nordiske krig mellom Danmark/Norge og Sverige brøt ut i 1709. Det var i denne krigen Peter Wessels navn skulle bli kjent og fryktet i Skagerak og Østersjøen.

Peter var satt i skredderlære, nå skal du også få prøve deg.

Bare 19 år gammel fikk han kommando over et lite skip som førte 4–5 kanoner. Han var en uredd skipssjef og kom fort i gunst hos general Løvendal. Det gikk derfor ikke lenge før han fikk kommandoen av fregatten Løvendals galei. Peter Wessel ble innblandet i et sjøslag ved Rügen, og etter slaget ble han forfremmet til kapteinløytnant.

Hver deltaker får utlevert en liten tøylapp, knapp, nål og tråd. Pass på at alle får like knapper og ”nåløyer”.

Hvem syr knappen fortest fast?

Men det varte ikke lenge før det var slutt med læretiden. Vinterstid lagde Peter snøballer som han dyppet i vann. Det ble til noen ”iskuler”, og noen av dem var tiltenkt skredderens nakke.

I 1704 var den dansk-norske konge, Frederik 4. på besøk i Trondheim.

Peter ble venn med en i kongens følge og ved hjelp av denne vennen stakk han seg vekk i kongens følge og ble med til København.

I Københabvn fikk han hyre på en båt som gikk på Vest-India. Vest-India-farten varte fra 1706-1708.

I 1709 kom han så inn som lærling på Holmen og ble sjøkadett.

 

OPPGAVE:Her kan du bruke en oppgave eller lek om knuter, for eksempel denne: Hvilke knuter brukes her?

INSTRUKSJON: Forsøk å lære deg flest mulig av knutene som er avbildet.

DEN STORE NORDISKE KRIG

Den store nordiske krig mellom Danmark/Norge og Sverige brøt ut i 1709. Det var i denne krig Peter Wessels navn skulle bli kjent og fryktet i Skagerak og Østersjøen.

Bare 19 år gammel fikk han kommando over et lite skip som førte 4-5 kanoner.

Han var en uredd skipssjef og kom fort i gunst hos general Løvendal. Det gikk derfor ikke lenge før han fikk kommandoen av fregatten ”Løvendals galei”.

Peter Wessel ble innblandet i en sjøslag ved Rügen og etter slaget bla han forfremmet til kapteinløytnant.

Etter slaget ved Kolberg i 1715 ble han adlet med tilnavnet Tordenskiold.

Den dansk-norske og svenske flåte utkjempet mange sjøslag. Tordenskiold hadde nå kommandoen over skipet ”HvideHvide Ørnen”Ørnen -– et skip han for øvrig hadde erobret fra svenskene.

Under en av trefningene i Østersjøen møtte Tordenskiold de svenske skipene ”Gotland” og ”Øsel”

Under en av trefningene i Østersjøen møtte Tordenskiold de svenske skipene Gotland og Øsel. Kapteinen på Øsel fryktet at Tordenskiold ville overraske dem om natten, men andre mente at det var umulig å oppspore dem i belgmørket. Da svarte kapteinen at om det var aldri så tett mørke, ville Tordenskiold likevel finne dem – og den frykten slo til. Tordenskiold fant dem og gikk så nær at hans båtsmann hugg flagget av på Øsels baug og tok med seg to av båtens skipslykter. Så ga Tordenskiold de svenske båtene noen bredsider slik at Øsels akterspeil ble skutt i filler.

Kapteinen på ”Øsel” fryktet at Tordenskiold ville overraske dem denne natten, men andre mente at det var umulig å oppspore dem i belgmørket. Da svarte kapteinen at om det var aldri så tett mørke eller om det var natt, så ville Tordenskiold likevel finne dem.

Slaget i Dynekilen

OPPGAVE: Her kan du lære om forskjellige båttyper. Bruk for eksempel denne oversikten: Hvilke båttyper?

I 1716 ville svenskekongen Karl 12. ta Fredrikshald (nå Halden) og byens festning, Fredriksten. Byens borgere hadde forskanset seg, men angrepet kom likevel overraskende den 4. juli. Broen over Tistedalselva var ødelagt av borgerne, så svenskene måtte vasse over. En kraftig ildveksling fulgte. Borgerne forsto at den svenske overmakten kunne bli for stor (2000 mann), og de satte i gang sin nødplan: sette ild på byen. Svenskene klarte ikke å slukke ilden og måtte trekke seg tilbake.

LEK: Finne ”båt” i mørke

En svensk flåtestyrke med forsterkninger var på vei nordover fra Gøteborg og gikk inn i Dynekilen rett sør for den norske grensen for å avvente nærmere ordre. Men utenfor Dynekilen jaget Tordenskiold med sine skip.

- Og den frykt kapteinen på ”Øsel” hadde slo til!

Plutselig gikk Tordenskiold inn i Dynekilen. Kilen var sterkt bevoktet av svenskene, som ventet intet angrep her. De svenske skipene og kanonene på land ga ild uten at Tordenskiold besvarte ilden. Men vel inne i Dynekilen, hvor det var bredere, la Tordenskiold sine skip slik at de kunne gi den svenske flåten fulle bredsider. I tre timer varte bombardementet, og svenskene innså at slaget var tapt. For å hindre Tordenskiold i å ta skipene deres, ble de enten satt på land eller satt fyr på. Noen skip ble likevel Tordenskiolds priser.

Tordenskiold fant dem og gikk så nær at hans båtsmann hugg flagget av på ”Øsels” baug og tok med seg to av båtens skipslykter. Så ga Tordenskiold de svenske båter noen bredsider slik at ”Øsels” akterspeil ble skutt i filler.

Fra et lite skip kom det røyk, og en av Tordenskiolds offiserer, Tønder, rev skjortene av to matroser, dyppet dem i vann og kastet dem på ilden. Tønder gikk så rolig ned i rommet og tok en brennende lunte med fingrene og ga den til sine folk. Skipet hadde 220 tønner krutt om bord.

I året 1716 ville svenskekongen, Karl 12., ta Fredrikshald (nå Halden) og byens festning, Fredriksten. Byens borgere hadde forskanset seg, men likevel kom angrepet den 4. juli over-raskende på byen. Broen over Tistedalselva var ødelagt av byens borgere, så svenskene måtte vasse over.

Ved morgengry sto Tordenskiold til havs med de svenske prisene på slep. Han hadde dermed satt en foreløpig stopper for Karl 12.s angrepsplaner mot Norge.

En kraftlig ildveksling fulgte. Borgerne forsto at den svenske overmakt kunne bli for stor (2000 mann) og de satte derfor i gang sin nødplan: Sette ild på byen.

Karlsten festning og krigens sluttSin siste store seier vant Tordenskiold da han i 1719 tok Karlsten festning ved Marstrand.

Svenskene klarte ikke å slukke ilden og måtte trekke seg tilbake.

I 1718 kom Karl 12. tilbake med en enda større styrke til Fredrikshald. Svenskehæren grov skyttergraver rundt Fredriksten festning. Om kvelden den 11. desember gikk kongen en inspeksjonsrunde på vollene ved skyttergravene. Han ble truffet av en kule og døde kort etterpå. Felttoget mot Norge ble avblåst og svenskene dro tilbake.

Men Karl 12. ville ikke gi opp å ta Fedrikshald, så tilbaketrekningen var bare midlertidig.

Da Tordenskiold fikk høre om svenskekongens død, red han til Kristiania (Oslo) for å få meldingen bekreftet. Før han dro, ga han sitt mannskap beskjed om å gjøre skipet seilklart på kort varsel – de skulle skaffe vann og proviant samt godt med stein til ballast. Var svenskekongen død, ville han seile så raskt som mulig til København for å fortelle kong Frederik nyheten. En annen var også underveis til København, men Tordenskiold kom først.

En svenske flåtestyrke med forsterkninger var på vei nordover fra Gøteborg.

I 1720 var Den store nordiske krig over etter å ha vart i 11 år. På disse årene hadde Tordenskiold steget raskt i gradene, fra sjøkadett til admiral.

Flåten gikk inn i Dynekilen rett sør for den norske grensen, for å avvente nærmere ordre. Men utenfor Dynekilen jaget Tordenskiold med sine skip.

Tordenskiolds dødSkrivebordsarbeid ble for kjedsomt for Tordenskiold, og han reiste utenlands. Ved et besøk i den tyske byen Hannover kom han i diskusjon med en svensk offiser, oberst J.A. Staël von Holstein. Det hele endte med en duell. Tordenskiold ble livsfarlig såret og døde kort etter, bare 30 år gammel.

Så plutselig gikk Tordenskiold inn i Dynekilen med sine skip. Kilen var sterkt bevoktet av svenskene, så svenskene ventet intet angrep her.

Som tidligere høy sjøoffiser – viseadmiral – var det forventet at et orlogsfartøy ville dra til Tyskland og hente Tordenskiold hjem, men nei. Å duellere var forbudt, og derfor hadde ikke Tordenskiold krav på vanlig militær ære. Et lastefartøy hentet Tordenskiolds kiste og brakte den til København. Her måtte båten vente i flere dager før den fikk gå til kai. I nattens mørke ble kisten båret i land og satt i kjelleren i Holmens kirke – marinens kirke. Hans lik lå uten seremoni i kjelleren i nesten 100 år, før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken i 1819.

De svenske skip og kanonene på land ga ild uten at Tordenskiold besvarte ilden. Men - vel inne i Dynekilen, hvor det var bredere, la Tordenskiold sine skip slik at de kunne gi den svenske flåten fulle bredsider. I 3 timer varte bombardementet, og svenskene innså at slaget var tapt. For å hindre Tordenskiold i å ta deres skip, ble de enten satt på land eller satt fyr på. Noen skip ble likevel Tordenskiolds priser. Fra et lite skip kom det røyk, og en av Tordeskiolds offiserere, Tønder, rev skjortene av to matroser, dyppet dem i vann, og kastet dem på ilden som slikket opp over lukekarmen.

Først i 1995 ble det arrangert en skikkelig begravelsesseremoni for den store sjøhelten, med den danske kongefamilien til stede.

Tønde gikk så rolig ned i rommet og tok en brennende lunte med fingrene og ga den til sine folk. Skipet hadde 220 tønner krutt om bord.

Tordenskiolds kiste kan i dag sees i Holmens kirke i København. Utenfor kirken finner vi en statue av sjøhelten. Det er også reist statuer av Tordenskiold i Oslo og Trondheim.

LEK: ”Jager og korvett”

LEK: ”Lunten brenner”

Ved morgengry sto Tordenskiold til havs med de svenske priser på slep. Han hadde dermed satt en foreløpig stopper for Karl 12. angrepsplaner mot Norge.

SANG: ”En vise om Tordenskiold”

Men svenskekongen ville ikke gi opp. 2 år senere - i 1718 - kom han tilbake med en ennå større styrke til Fredrikshald. Svenskehæren grov skyttergraver rundt Fredriksten festning. Om kvelden den 11. desember gikk kongen en inspeksjonsrunde på vollene ved skyttergravene. Han ble truffet av en kule og døde kort etterpå.

Felttoget mot Norge ble avblåst og svenskene dro tilbake.

På denne tid var Tordenskiold i Moss, og da han fikk høre om svenskekongens død red han til Kristiania (Oslo) for å få meldingen ,bekreftet.

Før han dro, ga han sitt mannskap beskjed om å gjøre hans skip seilklart på kort varsel. De skulle skaffe vann og proviant samt godt med stein til ballast. Var svenskekongen død ville han seile så raskt som mulig til København for å fortelle kong Frederik nyheten.

LEK: ”Hente ting”

En annen var også underveis til København, men Tordenskiold kom først.

LEK: ”Først med budskapet”

Patruljeoppstilling. En rull med budskapet bringes og leveres til neste mann. Foran patruljen står noen stoler som skal krypes under (på vei til København).

Ved ulik antall i patruljene går noen to ganger.

Sin siste store seier vant Tordenskiold da han i 1719 tok Karlsten festning ved Marstrand.

I 1720 var den store nordiske krig over etter å han vart i 11 år. På disse årene hadde Tordenskiold steget rask i gradene, fra sjøkadett til admiral.

Skrivebordsarbeid ble for kjedsomt for Tordenskiold og han reiste utenlands.

Ved et besøk i den tyske byen Hannover kom han i diskusjon med en svensk offiser, oberst J.A. Staël von Holstein. Det hele endte med en duell. Tordenskiold ble livsfarlig såret og døde kort etter bare 30 år gammel.

Som tidligere høy sjøoffiser - viseadmiral - var det forventet at et orlogsfartøy ville dratt til Tyskland og hentet Tordenskiold hjem, men nei.

Å duelere var forbundt, og derfor hadde ikke Tordenskiold krav på vanlig militær honør. Et lastefartøy hentet Tordenskiolds kiste og brakte den til København. Her måtte båten vente i flere dager før den fikk gå til kai. I nattens mørke ble så kisten båret i land og satt i kjelleren i Holmen kirke. Holmen kirke er marinens kirke. Hans lik lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken 1819.

Først i 1995 ble det arrangert en skikkelig begravelsesseremoni for den store sjøhelten med den danske kongefamilien tilstede.

Tordenskiolds kiste kan i dag sees i Holmen kirke i København. Utenfor kirken finner vi i dag en statue av sjøhelten. Det er også reist statuer av Tordenskiold i Oslo og Trondheim.

Et kort, hektisk liv var over. Men i nødens stund hadde han ved sitt mot og sin kløkt flere ganger reddet sitt fedreland.

SANG: ”Ja, vil elsker” , 3. og 4. vers

Kilder og referanser• Tekst fra diverse kilder
• Kart hentet fra boken Tordenskiold av Thorleif Dahl

”Nål i hånd han hadde fått” Oppgave: Sy i en knapp. Peter var satt i skredderlære, nå skal du også få prøve deg. Hver deltaker får utlevert en liten tøylapp, knapp, nål og tråd. Pass på at alle får like knapper og ”nåløyer”. Hvem syr knappen fortest fast?

Tekst fra diverse utspesifiserte kilder Kart hentet fra boken ”Tordenskiold” av Thorleif Dahl