KI-samtale: Ekte eller falsk informasjon?

Analyser dette innholdet og opprett passende SuggestedContent-post(er): TITLE: Ekte eller falsk informasjon? ACTIVITY TYPES: Møteforslag AGE GROUPS: Stifinner, Vandrer, Rover, Leder DEVELOPMENT AREAS: S-2: Utvikle evnen til å tenke kritisk, gjøre deg opp egne meninger og ytre dem i ulike fora. SEASONS: Hele året DURATION: 60 - 90 min PLACE: Både inne og ute DESCRIPTION: Vi blir ofte utsatt for ulike påstander, overskrifter og tekster på nett som virker for gode eller for utrolige til å være sanne. Hva kan vi tro på? Hva er egentlig sant og hva er falske påstander? Dette skal speiderne bli bedre til å avgjøre i løpet av dette møtet! AUTHOR: Surf smart aktivitet fra WAGGGS, oversatt av NSF HVORFOR: For å lære å se misvisende innhold og falsk informasjon. FORBEREDELSER: Skriv ut falske artikler til alle patruljene og les litt om temaet "Falske nyheter på nett" UTSTYR: <ul> <li>Falske artikler (se under).</li> <li>Evt. PC og/eller telefon med internett  </li> </ul> RESSURSER: <a href="https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/">Aktivitet fra WAGGGS</a>:  <a href="https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf">Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf</a> Foto: Håkon Kristoffersen MAIN IMAGE: This content has a main/hero image (see attached image). LENKER I INNHOLDET: Følgende lenker er referert til i innholdet. Bruk read_url-verktøyet for å lese innhold fra relevante lenker: 1. https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf 2. https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728 3. https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/ FREMGANGSMÅTE: #### **Innledning: Forklar dette** “Fake news”, eller falske nyheter på norsk, er nyheter som er oppdiktet, presentert som om de skulle vært ekte. De har ofte som mål å skade omdømmet til en person eller en gruppe mennesker. Av og til lages det falske artikkeloverskrifter (falsk "click bait", eller "klikkagn") som fører deg til en side med annonser, slik at den som står bak kan tjene penger på annonseinntekter. Falske nyheter prøver å fortelle deg hva du skal tenke. Men du har samme evne som alle andre til å avgjøre om noe er sant eller usant, og kan gjøre deg opp din egen mening om en sak, så lenge du vet hva som er de virkelige fakta. Ekte nyheter kan bidra til at du tar trygge og gode valg. Villedende innhold er utformet for å utløse en følelsesmessig reaksjon hos mottakerne, som deretter er lett å dele på sosiale nettverk. Det kan være i form av: - Satiriske nyheter (nyheter som bruker humor for å kritisere noens dumskap, feil, mangler og holdninger) - De daglige klikkagnene i nyhetsfeeden vår i sosiale medier (algoritme-drevet og som filtrerer innholdet ut fra interessene våre). - Nyheter som viser en svært partisk skjevhet (som bare presenterer den ene siden av en sak) - Rett og slett oppfunne nyheter   #### **Oppgave 1 - falsk eller ekte?** Del opp i patruljer og gi dem en eller flere av de falske artiklene og bildene ([Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf](https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf)). La patruljene vurdere innholdet: Kan de avgjøre om disse er ekte eller falske? Be dem legge merke til alt som ikke ser riktig ut, men også alt som ser troverdig ut. Hvis du har tilgang til internett på møtet, kan patruljene prøve å undersøke om det de skal vurdere er ekte eller falskt. De kan også finne sine egne eksempler på mistenkelige artikler eller bilder.   #### **Se video om de fem C-ene for kritisk forbruk** Hvis mulig, se videoen «Hjelpe studenter å identifisere falske nyheter med de fem C-ene for kritisk forbruk» for å lære flere måter å identifisere falske nyheter på, eller se nedenfor i søkeresultater.   #### **Alle samlet: Diskuter med utgangspunkt i oppgave 1 og tipsene under: ** - Spiller det noen rolle om vi kan skille de virkelige fra de falske nyhetene eller ikke? - Hvilke tegn kan vi være oppmerksomme på for å finne ut om noe vi ser, leser eller hører på nett er falskt eller nettagn (click bait)? - Hvordan kan vi forsikre oss? - Hva kan vi gjøre for å hindre at falsk informasjon sprer seg? **Nettagn** er det norske ordet for click bait: Se for deg at overskriften/saken er som en fiskekrok med et fristende agn på: De som har laget saken vil gjerne at flest mulig skal "bite på agnet (og kroken)" og lese saken. **MERK** at selv om det er flere måter å se forskjellen mellom falske og ekte nyheter på, er det fortsatt mulig å bli lurt.   #### **Seks tegn på falske nyheter/nettagn (click bait):** 1. **Lav kvalitet.** Sterkt overdrevne titler, som inkluderer ordene “sjokk”, “forferdelig”, “kjempebra”, “utrolig” sammen med ord med store bokstaver, med grammatiske feil, mange utropstegn eller opprørende innhold. 2. **Forfatter.** Hvis navnet på forfatteren ikke er nevnt, eller hvis "Om oss" på nettsiden ikke deler informasjon om hvem som står bak nyhetsnettstedet, bør du lure på hvorfor de ikke er åpne om det. Se også etter uvanlige nettadresser eller nettstedsnavn, inkludert dem som slutter med '.co' – disse er ikke ekte nyhetssider. 3. **Utgivelsesdato.** Hvis dato ikke er nevnt, mens du ser upresise ord som “i går”, “i forgårs”, “nylig”, så ser du kanskje på noe som er falske nyheter. 4. **Kilder.** Viser saken til konkrete fakta? Eller er det uklart om hvem som sa hva og når noe skjedde osv.? Dette er tegn på oppdiktede nyheter. 5. **Nettagn-tegn.** De inkluderer overdrevne pop-up-vinduer, bannerannonser eller forespørsler om å gjenbruke eller kjøpe produkter. 6. **Intense følelser.** Nettagn og falske nyheter er ofte basert på ekstreme reaksjoner. Hvis nyhetssaken du leser gjør deg sint eller redd, _kan_ det være et tegn på at den er konstruert eller overdrevet.   #### **Fire digitale strategier for å sjekke om det du har lest er sant** 1. **Finn originalen og bekreft kilden.** Mange historier deles på sosiale medier. Det er viktig å finne den opprinnelige kilden, slik at du kan bestemme hvor mye du kan stole på den. Gjør et søk på nettet for å se om andre personer eller grupper stoler på det som blir presentert som fakta. 2. **Sjekk andre kilder.** Se etter andre troverdige, vanlige nyhetskanaler som rapporterer de samme nyhetene. Hvis de ikke gjør det, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er sant, men det betyr at du bør grave dypere og lete grundigere. Pålitelige nyhetskilder ansetter erfarne journalister som gjør en innsats for å sjekke fakta i saken nøye og er uavhengig av andre. 3. **Sjekk dine fordommer.** Påvirker dine egne meninger eller bekymringer dømmekraften din?  4. **Bruk kilder du stoler på.**  Sjekk med en ekspert, en som kan mye om et bestemt emne, offisielle kilder og nettsteder som faktasjekker. For eksempel Faktisk.no, Snopes.com & FactCheck.org, omvendt sjokkerende bilder i motorer som Google. com og TinEye.com. Du kan også skrive inn påstanden i et Google-søk og legge til ordet "falsk", eller på engelsk "hoax".   #### **Diskuter** - Spør speiderne om hva de tror man skal gjøre dersom man finner noe som er falskt på nett.   #### **Hva gjør du med falsk informasjon du kommer over på internett? ** - Rapporter det.  - Ikke del - Ikke lik - Ikke kommenter – selv ikke med et sint ansikt.  Enhver av disse handlingene får algoritmen til å behandle informasjonen som viktig, og slik vil flere nettbrukere få se den i sin nyhetsstrøm/feed.   #### **Diskuter** - Spør speiderne om hva de tror man skal gjøre hvis en venn eller en de kjenner deler falske nyheter.   #### **Hva gjør du hvis en venn eller en du kjenner deler falske nyheter** Hvis du skal snakke med den som har gjort det, husk dette: - **Snakk med respekt.** Ikke beskyld dem for å spre feilinformasjon. Påpek i stedet for dem at historien eller rådene de delte ikke ser ut som de kom fra en pålitelig kilde ELLER at den ikke er den mest nøyaktige. - **Ta det opp med dem privat.** Det kan være lurt å kontakte dem privat først – personlig eller via direktemelding. Det er mer sannsynlig at de er mottakelige for innspill hvis de ikke opplever at de har blitt uthengt offentlig. - **Gi dem et annet alternativ til oppfatning om saken.** Vis dem pålitelige og troverdige kilder. - **Bruk spørsmål** til å hjelpe dem med å undersøke sitt eget argument nærmere for å se om det fortsatt er slik de mener. - **Innse at noen mennesker ikke vil endre seg, uansett fakta.** - **Hvis diskusjonen blir opphetet og du blir sint, er det bare å avbryte**. Det vil verken gi deg eller den andre parten noe positivt utbytte av samtalen. Hvis du skal fortsette å prate med personen uten å bli uvenner, prøv å bytte tema for å snakke om noe helt annet i stedet.   #### **Oppgave (Hvis det blir tid)** Hvis du har tilgang til PC, eller speiderne har telefoner med internettilgang, kan en og en patrulje gå sammen om å søke etter falske nyheter på nett. Snakk sammen om hva dere fant og hvorfor dette er falske nyheter eller ikke.    #### **Finn egne eksempelbilder** Du kan bruke eksemplene som er gitt her eller finne falske nyheter på morsmålet ditt ved å søke på nett "Eksempler på falske nyheter" eller "Skjermbilder av falske nyheter" og søke i Bilder. Bruk utklippsverktøyet på PC’n for å klippe ut bildet og skrive det ut direkte eller lime det inn i et Word-dokument.   #### **Mer å lese ** - [https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett\_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728](https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728)   #### **Mer å gjøre** - [Temamøte om konspirasjonsteorier](/original_contents/1839) (13 år +) - [Fakta eller meninger?](/original_contents/1841) (8 år +) - [Superspreder på nett](/original_contents/1842) (6 år +)

Du

AI

search_content

{ "query":"falske nyheter" }

search_content

{ "query":"kritisk tenkning" }

search_content

{ "query":"feilinformasjon" }

read_url

{ "url":"https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/" }

Jeg starter med å søke etter eksisterende innhold og lese relevante lenker parallelt.

V

Verktøykall:

{found: false, message: "Ingen relatert innhold funnet for 'falske nyheter'"}

V

Verktøykall:

{found: true, count: 6, results: [{source: "SuggestedContent", id: 755, title: "Bygg en konspirasjonsteori", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Vandrer, Rover", developmentareas: "S-2, V-1", seasons: "Hele året", description: "Speiderne lærer å gjenkjenne og analysere konspirasjonsteorier ved å bygge egne – og forstår dermed hvilke mekanismer som gjør dem tiltalende og farlige. En engasjerende aktivitet for å trene kritisk ...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1839}, {source: "SuggestedContent", id: 493, title: "Dagsaktuell quiz – vandrere og rovere", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Vandrer, Rover", developmentareas: "S-2, S-11", seasons: "Hele året", description: "En spørrekonkurranse og diskusjonsaktivitet basert på ukens nyheter – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Fremmer samfunnsengasjement, kritisk tenkning og bevissthet om hva som skjer i verden. Kan gj...", status: "notreviewed", originalcontentid: 861}, {source: "SuggestedContent", id: 279, title: "Debatt og debatteknikk", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-2, S-14, V-12, V-6", seasons: "Hele året", description: "Speiderne øver på å diskutere og argumentere for ulike syn i aktuelle saker – inkludert standpunkter de kanskje ikke er enige i selv. En god aktivitet for å trene kritisk tenkning, lytting og respektf...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1561}, {source: "SuggestedContent", id: 796, title: "Fakta og meninger – hva er forskjellen?", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "S-2", seasons: "Hele året", description: "Fagstoff om forskjellen mellom fakta og meninger, med signalord og eksempler. Nyttig bakgrunnsstoff for ledere og speidere som jobber med kritisk tenkning og kildekritikk.", status: "notreviewed", originalcontentid: 1841}, {source: "SuggestedContent", id: 761, title: "Hva er konspirasjonsteorier?", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "S-2, S-11", seasons: "Hele året", description: "Fagstoff om hva konspirasjonsteorier er, hvorfor de oppstår, og hvilke byggesteiner de består av. Nyttig bakgrunnsstoff for ledere og speidere som skal jobbe med kritisk tenkning og kildekritikk.", status: "notreviewed", originalcontentid: 1839}, {source: "SuggestedContent", id: 541, title: "Speidergruppen på nett – blogg og sosiale medier", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-2, V-4", seasons: "Hele året", description: "Speiderne lærer å bruke blogg eller sosiale medier til å fortelle om speiderlivet og nå et større publikum. Aktiviteten gir praktisk erfaring med digital publisering, og trener kritisk tenkning om hva...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1136}]}

V

Verktøykall:

{found: false, message: "Ingen relatert innhold funnet for 'feilinformasjon'"}

V

Verktøykall:

{url: "https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/", title: "Surf Smart 2.0", content: "A world without the internet has become unimaginable. We use it to connect with friends, learn about new things and enjoy our free time.But as our lives move increasingly online, young people are facing new and urgent challenges, from cyberbullying and exposure to violent content to the spread of misinformation and unequal access to opportunities. Surf Smart 2.0 is a non-formal education programme designed to educate young people about online safety, digital citizenship and cyber wellness. It is a unique resource which will ensure a generation of girls and young women have the knowledge and skills to protect themselves and others online.Participants will explore how they can use the internet as a member of Generation Digital; not only to communicate, learn and have fun but also to raise their voices as responsible citizens of the world.By the end of their journey, they will have earned their Surf Smart 2.0 badge. Through the programme they will:Find out about the tools that will help them stay safe and make thoughtful and balanced decisions when connected.Explore how to get more out of their time online and connect positively with local and global communities.Look into ways they can actively participate in digital communities and practise being a responsible digital citizen.The Surf Smart 2.0 curriculumWho created it?The curriculum was co-created with the professional support and advice of Norton, one of Gen’s trusted Cyber Safety brands, and WAGGGS' non-formal education experts.Who can take part?It has been developed for worldwide use for girl-only or co-educational groups from the ages of 5 to 25 years.Where can I access it?Download it here today!What does it cover?There are 5 main activity sections to the curriculum. Within each of the five sections there are a number of activities that can be selected to respond to different contexts, ages, learning needs and objectives. Facilitators should ensure participants complete one activity in each section to earn the badge.The five sections are: 1. Discover Discover and use the positive aspects of the internet. 2. Connect Positively Online Learn how to use social media and other platforms in ways that connect us with others positively and safely. 3. Protect yourself from online risks Learn how to navigate the web safely. 4. Your digital rights and footprint Explore digital rights, learn about safe digital footprints and discover how to look at information critically. 5. Imagine a better internet Use the internet in a positive way to spark creativity and make it more enjoyable for others. Watch what Girl Guide/Scout Leaders thought of - and learnt from - our new Surf Smart 2.0 programme! Download the curriculumUse the curriculum to help young people stay safe online. Download available here. Share this page"}

AI

search_content

{ "query":"kildekritikk" }

search_content

{ "query":"internett" }

V

Verktøykall:

{found: true, count: 4, results: [{source: "SuggestedContent", id: 755, title: "Bygg en konspirasjonsteori", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Vandrer, Rover", developmentareas: "S-2, V-1", seasons: "Hele året", description: "Speiderne lærer å gjenkjenne og analysere konspirasjonsteorier ved å bygge egne – og forstår dermed hvilke mekanismer som gjør dem tiltalende og farlige. En engasjerende aktivitet for å trene kritisk ...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1839}, {source: "SuggestedContent", id: 864, title: "Den uærlige viskeleken – kildekritikk i krise", contenttype: "lek", agegroups: "Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-2, V-4, L-2", seasons: "Hele året", description: "En variant av viskeleken der én deltaker bevisst endrer beskjeden underveis – og samtalen etterpå handler om falsk informasjon og kildekritikk i krisesituasjoner. En enkel og effektiv lek for å lære a...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1446}, {source: "SuggestedContent", id: 796, title: "Fakta og meninger – hva er forskjellen?", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "S-2", seasons: "Hele året", description: "Fagstoff om forskjellen mellom fakta og meninger, med signalord og eksempler. Nyttig bakgrunnsstoff for ledere og speidere som jobber med kritisk tenkning og kildekritikk.", status: "notreviewed", originalcontentid: 1841}, {source: "SuggestedContent", id: 761, title: "Hva er konspirasjonsteorier?", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "S-2, S-11", seasons: "Hele året", description: "Fagstoff om hva konspirasjonsteorier er, hvorfor de oppstår, og hvilke byggesteiner de består av. Nyttig bakgrunnsstoff for ledere og speidere som skal jobbe med kritisk tenkning og kildekritikk.", status: "notreviewed", originalcontentid: 1839}]}

V

Verktøykall:

{found: true, count: 1, results: [{source: "OriginalContent", id: 591, title: "www.rovernet.eu", contenttypes: "Aktivitet, Fagstoff", agegroups: "Rover", developmentareas: "V-3, V-11", seasons: "", description: "En internettside man kan ta utgangspunkt i og få ideer fra om man ønsker å gjøre internasjonale prosjekter, enten i laget eller alene. Siden er også et ypperlig utgangspunkt for utveksling.", hassuggestions: false}]}

AI

create_suggested_content

{ "title":"Ekte eller falsk informasjon?", "suggested_content_type":"aktivitet", "description":"Speiderne øver seg på å avsløre falske nyheter og villedende innhold på nett – og lærer konkrete strategier for å sjekke om det de leser er sant. En viktig aktivitet for å trene kritisk tenkning og digital dømmekraft i en tid der feilinformasjon sprer seg raskt.", "fremgangsmate":"#### Innledning: Forklar dette\n\n\"Fake news\", eller falske nyheter på norsk, er nyheter som er oppdiktet, presentert som om de skulle vært ekte. De har ofte som mål å skade omdømmet til en person eller en gruppe mennesker. Av og til lages det falske artikkeloverskrifter (falsk \"click bait\", eller \"klikkagn\") som fører deg til en side med annonser, slik at den som står bak kan tjene penger på annonseinntekter.\n\nFalske nyheter prøver å fortelle deg hva du skal tenke. Men du har samme evne som alle andre til å avgjøre om noe er sant eller usant, og kan gjøre deg opp din egen mening om en sak, så lenge du vet hva som er de virkelige fakta. Ekte nyheter kan bidra til at du tar trygge og gode valg.\n\nVilledende innhold er utformet for å utløse en følelsesmessig reaksjon hos mottakerne, som deretter er lett å dele på sosiale nettverk. Det kan være i form av:\n\n- Satiriske nyheter (nyheter som bruker humor for å kritisere noens dumskap, feil, mangler og holdninger)\n- De daglige klikkagnene i nyhetsfeeden vår i sosiale medier (algoritme-drevet og som filtrerer innholdet ut fra interessene våre)\n- Nyheter som viser en svært partisk skjevhet (som bare presenterer den ene siden av en sak)\n- Rett og slett oppfunne nyheter\n\n#### Oppgave 1 – falsk eller ekte?\n\nDel opp i patruljer og gi dem en eller flere av de falske artiklene og bildene ([Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf](https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf)). La patruljene vurdere innholdet: Kan de avgjøre om disse er ekte eller falske?\n\nBe dem legge merke til alt som ikke ser riktig ut, men også alt som ser troverdig ut. Hvis du har tilgang til internett på møtet, kan patruljene prøve å undersøke om det de skal vurdere er ekte eller falskt. De kan også finne sine egne eksempler på mistenkelige artikler eller bilder.\n\n#### Se video om de fem C-ene for kritisk forbruk\n\nHvis mulig, se videoen «Hjelpe studenter å identifisere falske nyheter med de fem C-ene for kritisk forbruk» for å lære flere måter å identifisere falske nyheter på.\n\n#### Alle samlet: Diskuter med utgangspunkt i oppgave 1\n\n- Spiller det noen rolle om vi kan skille de virkelige fra de falske nyhetene eller ikke?\n- Hvilke tegn kan vi være oppmerksomme på for å finne ut om noe vi ser, leser eller hører på nett er falskt eller nettagn (click bait)?\n- Hvordan kan vi forsikre oss?\n- Hva kan vi gjøre for å hindre at falsk informasjon sprer seg?\n\n**Nettagn** er det norske ordet for click bait: Se for deg at overskriften/saken er som en fiskekrok med et fristende agn på – de som har laget saken vil gjerne at flest mulig skal \"bite på agnet\" og lese saken.\n\n**MERK** at selv om det er flere måter å se forskjellen mellom falske og ekte nyheter på, er det fortsatt mulig å bli lurt.\n\n#### Seks tegn på falske nyheter/nettagn\n\n1. **Lav kvalitet.** Sterkt overdrevne titler, som inkluderer ordene \"sjokk\", \"forferdelig\", \"kjempebra\", \"utrolig\" sammen med ord med store bokstaver, med grammatiske feil, mange utropstegn eller opprørende innhold.\n2. **Forfatter.** Hvis navnet på forfatteren ikke er nevnt, eller hvis \"Om oss\" på nettsiden ikke deler informasjon om hvem som står bak nyhetsnettstedet, bør du lure på hvorfor de ikke er åpne om det. Se også etter uvanlige nettadresser eller nettstedsnavn, inkludert dem som slutter med '.co' – disse er ikke ekte nyhetssider.\n3. **Utgivelsesdato.** Hvis dato ikke er nevnt, mens du ser upresise ord som \"i går\", \"i forgårs\", \"nylig\", så ser du kanskje på noe som er falske nyheter.\n4. **Kilder.** Viser saken til konkrete fakta? Eller er det uklart om hvem som sa hva og når noe skjedde? Dette er tegn på oppdiktede nyheter.\n5. **Nettagn-tegn.** De inkluderer overdrevne pop-up-vinduer, bannerannonser eller forespørsler om å gjenbruke eller kjøpe produkter.\n6. **Intense følelser.** Nettagn og falske nyheter er ofte basert på ekstreme reaksjoner. Hvis nyhetssaken du leser gjør deg sint eller redd, _kan_ det være et tegn på at den er konstruert eller overdrevet.\n\n#### Fire digitale strategier for å sjekke om det du har lest er sant\n\n1. **Finn originalen og bekreft kilden.** Mange historier deles på sosiale medier. Det er viktig å finne den opprinnelige kilden, slik at du kan bestemme hvor mye du kan stole på den. Gjør et søk på nettet for å se om andre personer eller grupper stoler på det som blir presentert som fakta.\n2. **Sjekk andre kilder.** Se etter andre troverdige nyhetskanaler som rapporterer de samme nyhetene. Pålitelige nyhetskilder ansetter erfarne journalister som gjør en innsats for å sjekke fakta nøye og er uavhengige.\n3. **Sjekk dine fordommer.** Påvirker dine egne meninger eller bekymringer dømmekraften din?\n4. **Bruk kilder du stoler på.** Sjekk med en ekspert, offisielle kilder og nettsteder som faktasjekker. For eksempel Faktisk.no, Snopes.com og FactCheck.org. Du kan også skrive inn påstanden i et Google-søk og legge til ordet \"falsk\" eller på engelsk \"hoax\". For bilder kan du bruke omvendt bildesøk i Google Images eller TinEye.com.\n\n#### Diskuter: Hva gjør du med falsk informasjon?\n\nSpør speiderne om hva de tror man skal gjøre dersom man finner noe som er falskt på nett.\n\n**Hva gjør du med falsk informasjon du kommer over på internett?**\n\n- Rapporter det\n- Ikke del\n- Ikke lik\n- Ikke kommenter – selv ikke med et sint ansikt\n\nEnhver av disse handlingene får algoritmen til å behandle informasjonen som viktig, og slik vil flere nettbrukere få se den i sin nyhetsstrøm/feed.\n\n#### Diskuter: Hva gjør du hvis en venn deler falske nyheter?\n\nSpør speiderne om hva de tror man skal gjøre hvis en venn eller en de kjenner deler falske nyheter.\n\n**Hva gjør du hvis en venn eller en du kjenner deler falske nyheter?**\n\nHvis du skal snakke med den som har gjort det, husk dette:\n\n- **Snakk med respekt.** Ikke beskyld dem for å spre feilinformasjon. Påpek i stedet at historien eller rådene de delte ikke ser ut til å komme fra en pålitelig kilde, eller at den ikke er den mest nøyaktige.\n- **Ta det opp med dem privat.** Det er mer sannsynlig at de er mottakelige for innspill hvis de ikke opplever at de har blitt uthengt offentlig.\n- **Gi dem et alternativ.** Vis dem pålitelige og troverdige kilder.\n- **Bruk spørsmål** til å hjelpe dem med å undersøke sitt eget argument nærmere.\n- **Innse at noen mennesker ikke vil endre seg, uansett fakta.**\n- **Hvis diskusjonen blir opphetet, er det bare å avbryte.** Det vil verken gi deg eller den andre parten noe positivt utbytte. Prøv å bytte tema i stedet.\n\n#### Oppgave (hvis det blir tid)\n\nHvis du har tilgang til PC, eller speiderne har telefoner med internettilgang, kan en og en patrulje gå sammen om å søke etter falske nyheter på nett. Snakk sammen om hva dere fant og hvorfor dette er falske nyheter eller ikke.\n\n#### Finn egne eksempelbilder\n\nDu kan bruke eksemplene som er gitt her eller finne falske nyheter på morsmålet ditt ved å søke på nett etter \"Eksempler på falske nyheter\" eller \"Skjermbilder av falske nyheter\" og søke i Bilder. Bruk utklippsverktøyet på PC-en for å klippe ut bildet og skrive det ut direkte eller lime det inn i et Word-dokument.", "forberedelser":"- Skriv ut falske artikler til alle patruljene (se [Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf](https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf))\n- Les litt om temaet \"Falske nyheter på nett\" på forhånd\n- Vurder om du vil finne egne eksempler på falske nyheter i tillegg til de som følger med PDF-en", "utstyr":"- Utskrifter av falske artikler (se PDF under ressurser)\n- Eventuelt PC og/eller telefon med internettilgang", "ressurser":"- [Surf Smart 2.0 – WAGGGS](https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/) – programmet denne aktiviteten er hentet fra\n- [Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf](https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf) – eksempler på falske artikler og bilder til bruk i oppgave 1\n- [Unge sliter med å oppdage feilinformasjon på nett – NRK](https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728) – aktuell artikkel om temaet\n- [Faktisk.no](https://www.faktisk.no) – norsk faktasjekkside\n- [Snopes.com](https://www.snopes.com) og [FactCheck.org](https://www.factcheck.org) – engelskspråklige faktasjekksider", "age_groups":["Stifinner", "Vandrer", "Rover"], "development_areas":["S-2", "L-2"], "seasons":["Hele året"], "place":["Både inne og ute"], "duration":75, "intensity":"Fysisk lav intensitet", "keep_image":true, "image_alt":"To speidere sitter på gresset og skriver i notatbok" }

Godt. Jeg ser at det finnes relatert innhold om kildekritikk og konspirasjonsteorier, men ikke noe som dekker akkurat dette temaet (falske nyheter, tegn på falsk informasjon, digitale strategier for å sjekke fakta). La meg nå analysere innholdet:

Analyse:
Dette er et møteforslag med én sammenhengende aktivitet om å identifisere falske nyheter. Det er ikke et møteforslag med flere separate aktiviteter – det er én aktivitet med innledning, oppgaver og diskusjoner som henger naturlig sammen. Innholdet passer godt for Stifinner, Vandrer og Rover.

Jeg vil lage:
1. Én aktivitet – selve møteaktiviteten "Ekte eller falsk informasjon?"
2. Ett fagstoff – "Slik gjenkjenner du falske nyheter" med de seks tegnene og fire strategiene, som kan gjenbrukes i andre sammenhenger

V

Verktøykall:

{success: true, id: 912, title: "Ekte eller falsk informasjon?", type: "aktivitet", keptimage: true, copiedfields: []}

Analyser dette innholdet og opprett passende SuggestedContent-post(er): TITLE: Ekte eller falsk informasjon? ACTIVITY TYPES: Møteforslag AGE GROUPS: Stifinner, Vandrer, Rover, Leder DEVELOPMENT AREAS: S-2: Utvikle evnen til å tenke kritisk, gjøre deg opp egne meninger og ytre dem i ulike fora. SEASONS: Hele året DURATION: 60 - 90 min PLACE: Både inne og ute DESCRIPTION: Vi blir ofte utsatt for ulike påstander, overskrifter og tekster på nett som virker for gode eller for utrolige til å være sanne. Hva kan vi tro på? Hva er egentlig sant og hva er falske påstander? Dette skal speiderne bli bedre til å avgjøre i løpet av dette møtet! AUTHOR: Surf smart aktivitet fra WAGGGS, oversatt av NSF HVORFOR: For å lære å se misvisende innhold og falsk informasjon. FORBEREDELSER: Skriv ut falske artikler til alle patruljene og les litt om temaet "Falske nyheter på nett" UTSTYR: <ul> <li>Falske artikler (se under).</li> <li>Evt. PC og/eller telefon med internett  </li> </ul> RESSURSER: <a href="https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/">Aktivitet fra WAGGGS</a>:  <a href="https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf">Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf</a> Foto: Håkon Kristoffersen MAIN IMAGE: This content has a main/hero image (see attached image). LENKER I INNHOLDET: Følgende lenker er referert til i innholdet. Bruk read_url-verktøyet for å lese innhold fra relevante lenker: 1. https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf 2. https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728 3. https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/ FREMGANGSMÅTE: #### **Innledning: Forklar dette** “Fake news”, eller falske nyheter på norsk, er nyheter som er oppdiktet, presentert som om de skulle vært ekte. De har ofte som mål å skade omdømmet til en person eller en gruppe mennesker. Av og til lages det falske artikkeloverskrifter (falsk "click bait", eller "klikkagn") som fører deg til en side med annonser, slik at den som står bak kan tjene penger på annonseinntekter. Falske nyheter prøver å fortelle deg hva du skal tenke. Men du har samme evne som alle andre til å avgjøre om noe er sant eller usant, og kan gjøre deg opp din egen mening om en sak, så lenge du vet hva som er de virkelige fakta. Ekte nyheter kan bidra til at du tar trygge og gode valg. Villedende innhold er utformet for å utløse en følelsesmessig reaksjon hos mottakerne, som deretter er lett å dele på sosiale nettverk. Det kan være i form av: - Satiriske nyheter (nyheter som bruker humor for å kritisere noens dumskap, feil, mangler og holdninger) - De daglige klikkagnene i nyhetsfeeden vår i sosiale medier (algoritme-drevet og som filtrerer innholdet ut fra interessene våre). - Nyheter som viser en svært partisk skjevhet (som bare presenterer den ene siden av en sak) - Rett og slett oppfunne nyheter   #### **Oppgave 1 - falsk eller ekte?** Del opp i patruljer og gi dem en eller flere av de falske artiklene og bildene ([Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf](https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf)). La patruljene vurdere innholdet: Kan de avgjøre om disse er ekte eller falske? Be dem legge merke til alt som ikke ser riktig ut, men også alt som ser troverdig ut. Hvis du har tilgang til internett på møtet, kan patruljene prøve å undersøke om det de skal vurdere er ekte eller falskt. De kan også finne sine egne eksempler på mistenkelige artikler eller bilder.   #### **Se video om de fem C-ene for kritisk forbruk** Hvis mulig, se videoen «Hjelpe studenter å identifisere falske nyheter med de fem C-ene for kritisk forbruk» for å lære flere måter å identifisere falske nyheter på, eller se nedenfor i søkeresultater.   #### **Alle samlet: Diskuter med utgangspunkt i oppgave 1 og tipsene under: ** - Spiller det noen rolle om vi kan skille de virkelige fra de falske nyhetene eller ikke? - Hvilke tegn kan vi være oppmerksomme på for å finne ut om noe vi ser, leser eller hører på nett er falskt eller nettagn (click bait)? - Hvordan kan vi forsikre oss? - Hva kan vi gjøre for å hindre at falsk informasjon sprer seg? **Nettagn** er det norske ordet for click bait: Se for deg at overskriften/saken er som en fiskekrok med et fristende agn på: De som har laget saken vil gjerne at flest mulig skal "bite på agnet (og kroken)" og lese saken. **MERK** at selv om det er flere måter å se forskjellen mellom falske og ekte nyheter på, er det fortsatt mulig å bli lurt.   #### **Seks tegn på falske nyheter/nettagn (click bait):** 1. **Lav kvalitet.** Sterkt overdrevne titler, som inkluderer ordene “sjokk”, “forferdelig”, “kjempebra”, “utrolig” sammen med ord med store bokstaver, med grammatiske feil, mange utropstegn eller opprørende innhold. 2. **Forfatter.** Hvis navnet på forfatteren ikke er nevnt, eller hvis "Om oss" på nettsiden ikke deler informasjon om hvem som står bak nyhetsnettstedet, bør du lure på hvorfor de ikke er åpne om det. Se også etter uvanlige nettadresser eller nettstedsnavn, inkludert dem som slutter med '.co' – disse er ikke ekte nyhetssider. 3. **Utgivelsesdato.** Hvis dato ikke er nevnt, mens du ser upresise ord som “i går”, “i forgårs”, “nylig”, så ser du kanskje på noe som er falske nyheter. 4. **Kilder.** Viser saken til konkrete fakta? Eller er det uklart om hvem som sa hva og når noe skjedde osv.? Dette er tegn på oppdiktede nyheter. 5. **Nettagn-tegn.** De inkluderer overdrevne pop-up-vinduer, bannerannonser eller forespørsler om å gjenbruke eller kjøpe produkter. 6. **Intense følelser.** Nettagn og falske nyheter er ofte basert på ekstreme reaksjoner. Hvis nyhetssaken du leser gjør deg sint eller redd, _kan_ det være et tegn på at den er konstruert eller overdrevet.   #### **Fire digitale strategier for å sjekke om det du har lest er sant** 1. **Finn originalen og bekreft kilden.** Mange historier deles på sosiale medier. Det er viktig å finne den opprinnelige kilden, slik at du kan bestemme hvor mye du kan stole på den. Gjør et søk på nettet for å se om andre personer eller grupper stoler på det som blir presentert som fakta. 2. **Sjekk andre kilder.** Se etter andre troverdige, vanlige nyhetskanaler som rapporterer de samme nyhetene. Hvis de ikke gjør det, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er sant, men det betyr at du bør grave dypere og lete grundigere. Pålitelige nyhetskilder ansetter erfarne journalister som gjør en innsats for å sjekke fakta i saken nøye og er uavhengig av andre. 3. **Sjekk dine fordommer.** Påvirker dine egne meninger eller bekymringer dømmekraften din?  4. **Bruk kilder du stoler på.**  Sjekk med en ekspert, en som kan mye om et bestemt emne, offisielle kilder og nettsteder som faktasjekker. For eksempel Faktisk.no, Snopes.com & FactCheck.org, omvendt sjokkerende bilder i motorer som Google. com og TinEye.com. Du kan også skrive inn påstanden i et Google-søk og legge til ordet "falsk", eller på engelsk "hoax".   #### **Diskuter** - Spør speiderne om hva de tror man skal gjøre dersom man finner noe som er falskt på nett.   #### **Hva gjør du med falsk informasjon du kommer over på internett? ** - Rapporter det.  - Ikke del - Ikke lik - Ikke kommenter – selv ikke med et sint ansikt.  Enhver av disse handlingene får algoritmen til å behandle informasjonen som viktig, og slik vil flere nettbrukere få se den i sin nyhetsstrøm/feed.   #### **Diskuter** - Spør speiderne om hva de tror man skal gjøre hvis en venn eller en de kjenner deler falske nyheter.   #### **Hva gjør du hvis en venn eller en du kjenner deler falske nyheter** Hvis du skal snakke med den som har gjort det, husk dette: - **Snakk med respekt.** Ikke beskyld dem for å spre feilinformasjon. Påpek i stedet for dem at historien eller rådene de delte ikke ser ut som de kom fra en pålitelig kilde ELLER at den ikke er den mest nøyaktige. - **Ta det opp med dem privat.** Det kan være lurt å kontakte dem privat først – personlig eller via direktemelding. Det er mer sannsynlig at de er mottakelige for innspill hvis de ikke opplever at de har blitt uthengt offentlig. - **Gi dem et annet alternativ til oppfatning om saken.** Vis dem pålitelige og troverdige kilder. - **Bruk spørsmål** til å hjelpe dem med å undersøke sitt eget argument nærmere for å se om det fortsatt er slik de mener. - **Innse at noen mennesker ikke vil endre seg, uansett fakta.** - **Hvis diskusjonen blir opphetet og du blir sint, er det bare å avbryte**. Det vil verken gi deg eller den andre parten noe positivt utbytte av samtalen. Hvis du skal fortsette å prate med personen uten å bli uvenner, prøv å bytte tema for å snakke om noe helt annet i stedet.   #### **Oppgave (Hvis det blir tid)** Hvis du har tilgang til PC, eller speiderne har telefoner med internettilgang, kan en og en patrulje gå sammen om å søke etter falske nyheter på nett. Snakk sammen om hva dere fant og hvorfor dette er falske nyheter eller ikke.    #### **Finn egne eksempelbilder** Du kan bruke eksemplene som er gitt her eller finne falske nyheter på morsmålet ditt ved å søke på nett "Eksempler på falske nyheter" eller "Skjermbilder av falske nyheter" og søke i Bilder. Bruk utklippsverktøyet på PC’n for å klippe ut bildet og skrive det ut direkte eller lime det inn i et Word-dokument.   #### **Mer å lese ** - [https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett\_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728](https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728)   #### **Mer å gjøre** - [Temamøte om konspirasjonsteorier](/original_contents/1839) (13 år +) - [Fakta eller meninger?](/original_contents/1841) (8 år +) - [Superspreder på nett](/original_contents/1842) (6 år +)

Du

Analyser dette innholdet og opprett passende SuggestedContent-post(er): TITLE: Ekte eller falsk informasjon? ACTIVITY TYPES: Møteforslag AGE GROUPS: Stifinner, Vandrer, Rover, Leder DEVELOPMENT AREAS: S-2: Utvikle evnen til å tenke kritisk, gjøre deg opp egne meninger og ytre dem i ulike fora. SEASONS: Hele året DURATION: 60 - 90 min PLACE: Både inne og ute DESCRIPTION: Vi blir ofte utsatt for ulike påstander, overskrifter og tekster på nett som virker for gode eller for utrolige til å være sanne. Hva kan vi tro på? Hva er egentlig sant og hva er falske påstander? Dette skal speiderne bli bedre til å avgjøre i løpet av dette møtet! AUTHOR: Surf smart aktivitet fra WAGGGS, oversatt av NSF HVORFOR: For å lære å se misvisende innhold og falsk informasjon. FORBEREDELSER: Skriv ut falske artikler til alle patruljene og les litt om temaet "Falske nyheter på nett" UTSTYR: <ul> <li>Falske artikler (se under).</li> <li>Evt. PC og/eller telefon med internett  </li> </ul> RESSURSER: <a href="https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/">Aktivitet fra WAGGGS</a>:  <a href="https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf">Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf</a> Foto: Håkon Kristoffersen MAIN IMAGE: This content has a main/hero image (see attached image). LENKER I INNHOLDET: Følgende lenker er referert til i innholdet. Bruk read_url-verktøyet for å lese innhold fra relevante lenker: 1. https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf 2. https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728 3. https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/ FREMGANGSMÅTE: #### **Innledning: Forklar dette** “Fake news”, eller falske nyheter på norsk, er nyheter som er oppdiktet, presentert som om de skulle vært ekte. De har ofte som mål å skade omdømmet til en person eller en gruppe mennesker. Av og til lages det falske artikkeloverskrifter (falsk "click bait", eller "klikkagn") som fører deg til en side med annonser, slik at den som står bak kan tjene penger på annonseinntekter. Falske nyheter prøver å fortelle deg hva du skal tenke. Men du har samme evne som alle andre til å avgjøre om noe er sant eller usant, og kan gjøre deg opp din egen mening om en sak, så lenge du vet hva som er de virkelige fakta. Ekte nyheter kan bidra til at du tar trygge og gode valg. Villedende innhold er utformet for å utløse en følelsesmessig reaksjon hos mottakerne, som deretter er lett å dele på sosiale nettverk. Det kan være i form av: - Satiriske nyheter (nyheter som bruker humor for å kritisere noens dumskap, feil, mangler og holdninger) - De daglige klikkagnene i nyhetsfeeden vår i sosiale medier (algoritme-drevet og som filtrerer innholdet ut fra interessene våre). - Nyheter som viser en svært partisk skjevhet (som bare presenterer den ene siden av en sak) - Rett og slett oppfunne nyheter   #### **Oppgave 1 - falsk eller ekte?** Del opp i patruljer og gi dem en eller flere av de falske artiklene og bildene ([Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf](https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf)). La patruljene vurdere innholdet: Kan de avgjøre om disse er ekte eller falske? Be dem legge merke til alt som ikke ser riktig ut, men også alt som ser troverdig ut. Hvis du har tilgang til internett på møtet, kan patruljene prøve å undersøke om det de skal vurdere er ekte eller falskt. De kan også finne sine egne eksempler på mistenkelige artikler eller bilder.   #### **Se video om de fem C-ene for kritisk forbruk** Hvis mulig, se videoen «Hjelpe studenter å identifisere falske nyheter med de fem C-ene for kritisk forbruk» for å lære flere måter å identifisere falske nyheter på, eller se nedenfor i søkeresultater.   #### **Alle samlet: Diskuter med utgangspunkt i oppgave 1 og tipsene under: ** - Spiller det noen rolle om vi kan skille de virkelige fra de falske nyhetene eller ikke? - Hvilke tegn kan vi være oppmerksomme på for å finne ut om noe vi ser, leser eller hører på nett er falskt eller nettagn (click bait)? - Hvordan kan vi forsikre oss? - Hva kan vi gjøre for å hindre at falsk informasjon sprer seg? **Nettagn** er det norske ordet for click bait: Se for deg at overskriften/saken er som en fiskekrok med et fristende agn på: De som har laget saken vil gjerne at flest mulig skal "bite på agnet (og kroken)" og lese saken. **MERK** at selv om det er flere måter å se forskjellen mellom falske og ekte nyheter på, er det fortsatt mulig å bli lurt.   #### **Seks tegn på falske nyheter/nettagn (click bait):** 1. **Lav kvalitet.** Sterkt overdrevne titler, som inkluderer ordene “sjokk”, “forferdelig”, “kjempebra”, “utrolig” sammen med ord med store bokstaver, med grammatiske feil, mange utropstegn eller opprørende innhold. 2. **Forfatter.** Hvis navnet på forfatteren ikke er nevnt, eller hvis "Om oss" på nettsiden ikke deler informasjon om hvem som står bak nyhetsnettstedet, bør du lure på hvorfor de ikke er åpne om det. Se også etter uvanlige nettadresser eller nettstedsnavn, inkludert dem som slutter med '.co' – disse er ikke ekte nyhetssider. 3. **Utgivelsesdato.** Hvis dato ikke er nevnt, mens du ser upresise ord som “i går”, “i forgårs”, “nylig”, så ser du kanskje på noe som er falske nyheter. 4. **Kilder.** Viser saken til konkrete fakta? Eller er det uklart om hvem som sa hva og når noe skjedde osv.? Dette er tegn på oppdiktede nyheter. 5. **Nettagn-tegn.** De inkluderer overdrevne pop-up-vinduer, bannerannonser eller forespørsler om å gjenbruke eller kjøpe produkter. 6. **Intense følelser.** Nettagn og falske nyheter er ofte basert på ekstreme reaksjoner. Hvis nyhetssaken du leser gjør deg sint eller redd, _kan_ det være et tegn på at den er konstruert eller overdrevet.   #### **Fire digitale strategier for å sjekke om det du har lest er sant** 1. **Finn originalen og bekreft kilden.** Mange historier deles på sosiale medier. Det er viktig å finne den opprinnelige kilden, slik at du kan bestemme hvor mye du kan stole på den. Gjør et søk på nettet for å se om andre personer eller grupper stoler på det som blir presentert som fakta. 2. **Sjekk andre kilder.** Se etter andre troverdige, vanlige nyhetskanaler som rapporterer de samme nyhetene. Hvis de ikke gjør det, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er sant, men det betyr at du bør grave dypere og lete grundigere. Pålitelige nyhetskilder ansetter erfarne journalister som gjør en innsats for å sjekke fakta i saken nøye og er uavhengig av andre. 3. **Sjekk dine fordommer.** Påvirker dine egne meninger eller bekymringer dømmekraften din?  4. **Bruk kilder du stoler på.**  Sjekk med en ekspert, en som kan mye om et bestemt emne, offisielle kilder og nettsteder som faktasjekker. For eksempel Faktisk.no, Snopes.com & FactCheck.org, omvendt sjokkerende bilder i motorer som Google. com og TinEye.com. Du kan også skrive inn påstanden i et Google-søk og legge til ordet "falsk", eller på engelsk "hoax".   #### **Diskuter** - Spør speiderne om hva de tror man skal gjøre dersom man finner noe som er falskt på nett.   #### **Hva gjør du med falsk informasjon du kommer over på internett? ** - Rapporter det.  - Ikke del - Ikke lik - Ikke kommenter – selv ikke med et sint ansikt.  Enhver av disse handlingene får algoritmen til å behandle informasjonen som viktig, og slik vil flere nettbrukere få se den i sin nyhetsstrøm/feed.   #### **Diskuter** - Spør speiderne om hva de tror man skal gjøre hvis en venn eller en de kjenner deler falske nyheter.   #### **Hva gjør du hvis en venn eller en du kjenner deler falske nyheter** Hvis du skal snakke med den som har gjort det, husk dette: - **Snakk med respekt.** Ikke beskyld dem for å spre feilinformasjon. Påpek i stedet for dem at historien eller rådene de delte ikke ser ut som de kom fra en pålitelig kilde ELLER at den ikke er den mest nøyaktige. - **Ta det opp med dem privat.** Det kan være lurt å kontakte dem privat først – personlig eller via direktemelding. Det er mer sannsynlig at de er mottakelige for innspill hvis de ikke opplever at de har blitt uthengt offentlig. - **Gi dem et annet alternativ til oppfatning om saken.** Vis dem pålitelige og troverdige kilder. - **Bruk spørsmål** til å hjelpe dem med å undersøke sitt eget argument nærmere for å se om det fortsatt er slik de mener. - **Innse at noen mennesker ikke vil endre seg, uansett fakta.** - **Hvis diskusjonen blir opphetet og du blir sint, er det bare å avbryte**. Det vil verken gi deg eller den andre parten noe positivt utbytte av samtalen. Hvis du skal fortsette å prate med personen uten å bli uvenner, prøv å bytte tema for å snakke om noe helt annet i stedet.   #### **Oppgave (Hvis det blir tid)** Hvis du har tilgang til PC, eller speiderne har telefoner med internettilgang, kan en og en patrulje gå sammen om å søke etter falske nyheter på nett. Snakk sammen om hva dere fant og hvorfor dette er falske nyheter eller ikke.    #### **Finn egne eksempelbilder** Du kan bruke eksemplene som er gitt her eller finne falske nyheter på morsmålet ditt ved å søke på nett "Eksempler på falske nyheter" eller "Skjermbilder av falske nyheter" og søke i Bilder. Bruk utklippsverktøyet på PC’n for å klippe ut bildet og skrive det ut direkte eller lime det inn i et Word-dokument.   #### **Mer å lese ** - [https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett\_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728](https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728)   #### **Mer å gjøre** - [Temamøte om konspirasjonsteorier](/original_contents/1839) (13 år +) - [Fakta eller meninger?](/original_contents/1841) (8 år +) - [Superspreder på nett](/original_contents/1842) (6 år +)

Du

AI

read_suggested_content

{ "suggested_content_id":912 }

Jeg ser at dette innholdet allerede ble behandlet i forrige runde, og det ble opprettet SuggestedContent #912. La meg lese den for å se hva som ble gjort, og deretter sjekke om det mangler noe – særlig fagstoff-delen.

V

Verktøykall:

{id: 912, title: "Ekte eller falsk informasjon?", type: "aktivitet", status: "notreviewed", description: "Speiderne øver seg på å avsløre falske nyheter og villedende innhold på nett – og lærer konkrete strategier for å sjekke om det de leser er sant. En viktig aktivitet for å trene kritisk tenkning og digital dømmekraft i en tid der feilinformasjon sprer seg raskt.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer", "Rover"], developmentareas: ["S-2", "L-2"], seasons: ["Hele året"], duration: 75, place: ["Både inne og ute"], intensity: "Fysisk lav intensitet", hasmainimage: true, imagealt: "To speidere sitter på gresset og skriver i notatbok", richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Innledning: Forklar dette\"Fake news\", eller falske nyheter på norsk, er nyheter som er oppdiktet, presentert som om de skulle vært ekte. De har ofte som mål å skade omdømmet til en person eller en gruppe mennesker. Av og til lages det falske artikkeloverskrifter (falsk \"click bait\", eller \"klikkagn\") som fører deg til en side med annonser, slik at den som står bak kan tjene penger på annonseinntekter.\n\nFalske nyheter prøver å fortelle deg hva du skal tenke. Men du har samme evne som alle andre t...", "forberedelser" => "• Skriv ut falske artikler til alle patruljene (se Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf)\n• Les litt om temaet \"Falske nyheter på nett\" på forhånd\n• Vurder om du vil finne egne eksempler på falske nyheter i tillegg til de som følger med PDF-en", "utstyr" => "• Utskrifter av falske artikler (se PDF under ressurser)\n• Eventuelt PC og/eller telefon med internettilgang", "ressurser" => "• Surf Smart 2.0 – WAGGGS – programmet denne aktiviteten er hentet fra\n• Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf – eksempler på falske artikler og bilder til bruk i oppgave 1\n• Unge sliter med å oppdage feilinformasjon på nett – NRK – aktuell artikkel om temaet\n• Faktisk.no – norsk faktasjekkside\n• Snopes.com og FactCheck.org – engelskspråklige faktasjekksider"}, emptyfields: ["sikkerhet", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (63 tegn):

For å lære å se misvisende innhold og falsk informasjon.

", "forberedelser" => "HAR INNHOLD (98 tegn):
Skriv ut falske artikler til alle patruljene og les litt om temaet \"Falske nyheter på nett\"
", "utstyr" => "HAR INNHOLD (115 tegn):
\r\n\t
Falske artikler (se under).
\r\n\t
Evt. PC og/eller telefon med internett
\r\n\t
\r\n
", "kilder" => "HAR INNHOLD (303 tegn):
Aktivitet fra WAGGGS: Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf
\r\n\r\n

Fo..."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

AI

create_suggested_content

{ "title":"Slik gjenkjenner du falske nyheter", "suggested_content_type":"fagstoff", "description":"En oversikt over hva falske nyheter er, hvordan du gjenkjenner dem, og hva du gjør når du støter på dem. Nyttig bakgrunnsstoff for ledere og speidere som jobber med digital dømmekraft og kildekritikk.", "fremgangsmate":"## Hva er falske nyheter?\n\n\"Fake news\", eller falske nyheter på norsk, er nyheter som er oppdiktet og presentert som om de skulle vært ekte. De har ofte som mål å skade omdømmet til en person eller en gruppe mennesker. Av og til lages det falske artikkeloverskrifter (falsk \"click bait\", eller **nettagn**) som fører deg til en side med annonser, slik at den som står bak kan tjene penger på annonseinntekter.\n\nFalske nyheter prøver å fortelle deg hva du skal tenke. Men du har samme evne som alle andre til å avgjøre om noe er sant eller usant, og kan gjøre deg opp din egen mening om en sak – så lenge du vet hva som er de virkelige fakta.\n\nVilledende innhold er utformet for å utløse en følelsesmessig reaksjon hos mottakerne, som deretter er lett å dele på sosiale nettverk. Det kan være i form av:\n\n- **Satiriske nyheter** – nyheter som bruker humor for å kritisere noens dumskap, feil, mangler og holdninger\n- **Nettagn** – de daglige klikkagnene i nyhetsfeeden vår i sosiale medier (algoritme-drevet og filtrert ut fra interessene våre)\n- **Partiske nyheter** – nyheter som viser en svært ensidig skjevhet og bare presenterer én side av en sak\n- **Oppfunne nyheter** – rett og slett løgn presentert som fakta\n\n**Nettagn** er det norske ordet for click bait: Se for deg at overskriften er som en fiskekrok med et fristende agn – de som har laget saken vil gjerne at flest mulig skal \"bite på agnet\" og klikke seg inn.\n\n### Seks tegn på falske nyheter og nettagn\n\n1. **Lav kvalitet.** Sterkt overdrevne titler med ord som \"sjokk\", \"forferdelig\", \"kjempebra\" eller \"utrolig\", ord skrevet med store bokstaver, grammatiske feil, mange utropstegn eller opprørende innhold.\n2. **Forfatter.** Hvis navnet på forfatteren ikke er nevnt, eller hvis \"Om oss\" på nettsiden ikke deler informasjon om hvem som står bak, bør du lure på hvorfor de ikke er åpne om det. Se også etter uvanlige nettadresser eller nettstedsnavn – inkludert dem som slutter med '.co', som ikke er ekte nyhetssider.\n3. **Utgivelsesdato.** Hvis dato ikke er nevnt, men du ser upresise ord som \"i går\", \"i forgårs\" eller \"nylig\", ser du kanskje på falske nyheter.\n4. **Kilder.** Viser saken til konkrete fakta? Eller er det uklart hvem som sa hva og når noe skjedde? Dette er tegn på oppdiktede nyheter.\n5. **Nettagn-tegn.** Overdrevne pop-up-vinduer, bannerannonser eller forespørsler om å gjenbruke eller kjøpe produkter.\n6. **Intense følelser.** Nettagn og falske nyheter er ofte basert på ekstreme reaksjoner. Hvis nyhetssaken du leser gjør deg sint eller redd, _kan_ det være et tegn på at den er konstruert eller overdrevet.\n\n**MERK:** Selv om det er flere måter å se forskjellen mellom falske og ekte nyheter på, er det fortsatt mulig å bli lurt.\n\n### Fire digitale strategier for å sjekke om det du har lest er sant\n\n1. **Finn originalen og bekreft kilden.** Mange historier deles på sosiale medier. Det er viktig å finne den opprinnelige kilden, slik at du kan bestemme hvor mye du kan stole på den. Gjør et søk på nettet for å se om andre troverdige aktører stoler på det som blir presentert som fakta.\n2. **Sjekk andre kilder.** Se etter andre troverdige nyhetskanaler som rapporterer de samme nyhetene. Pålitelige nyhetskilder ansetter erfarne journalister som sjekker fakta nøye og er uavhengige.\n3. **Sjekk dine fordommer.** Påvirker dine egne meninger eller bekymringer dømmekraften din?\n4. **Bruk kilder du stoler på.** Sjekk med en ekspert, offisielle kilder og nettsteder som faktasjekker – for eksempel [Faktisk.no](https://www.faktisk.no), [Snopes.com](https://www.snopes.com) og [FactCheck.org](https://www.factcheck.org). For bilder kan du bruke omvendt bildesøk i Google Images eller [TinEye.com](https://www.tineye.com). Du kan også skrive inn påstanden i et Google-søk og legge til ordet \"falsk\" eller på engelsk \"hoax\".\n\n### Hva gjør du med falsk informasjon du finner på nett?\n\n- **Rapporter det** til plattformen\n- **Ikke del** videre\n- **Ikke lik**\n- **Ikke kommenter** – selv ikke med et sint ansikt\n\nEnhver av disse handlingene får algoritmen til å behandle informasjonen som viktig, og slik vil flere nettbrukere få se den i sin nyhetsstrøm.\n\n### Hva gjør du hvis en venn deler falske nyheter?\n\n- **Snakk med respekt.** Ikke beskyld dem for å spre feilinformasjon. Påpek i stedet at historien ikke ser ut til å komme fra en pålitelig kilde.\n- **Ta det opp privat.** Det er mer sannsynlig at de er mottakelige for innspill hvis de ikke opplever å ha blitt uthengt offentlig.\n- **Gi dem et alternativ.** Vis dem pålitelige og troverdige kilder.\n- **Bruk spørsmål** til å hjelpe dem med å undersøke sitt eget argument nærmere.\n- **Innse at noen ikke vil endre seg**, uansett fakta.\n- **Avslutt hvis det blir opphetet.** En opphetet diskusjon gir verken deg eller den andre noe positivt utbytte.\n\n### Kilder og referanser\n\n- [Surf Smart 2.0 – WAGGGS](https://www.wagggs.org/en/what-we-do/surf-smart-20/) – programmet denne aktiviteten er hentet fra\n- [Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf](https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/speiderbasen/Surf%20smart%20s.%2083-85%20-%20Ekte%20eller%20falskt.pdf) – eksempler på falske artikler og bilder\n- [Unge sliter med å oppdage feilinformasjon på nett – NRK](https://www.nrk.no/ostfold/unge-sliter-med-a-oppdage-feilinformasjon-pa-nett_-ki-gjor-det-vanskelig-1.17318728)\n- [Faktisk.no](https://www.faktisk.no) – norsk faktasjekkside", "age_groups":["Stifinner", "Vandrer", "Rover", "Leder"], "development_areas":["S-2", "L-2"], "seasons":["Hele året"], "keep_image":false }

Aktiviteten (#912) ser bra ut. Nå oppretter jeg fagstoff-posten om falske nyheter – de seks tegnene og fire strategiene er verdifullt gjenbrukbart innhold som kan lenkes til fra andre aktiviteter.

V

Verktøykall:

{success: true, id: 1019, title: "Slik gjenkjenner du falske nyheter", type: "fagstoff", keptimage: false, copiedfields: []}

AI

read_suggested_content

{ "suggested_content_id":1019 }

V

Verktøykall:

{id: 1019, title: "Slik gjenkjenner du falske nyheter", type: "fagstoff", status: "notreviewed", description: "En oversikt over hva falske nyheter er, hvordan du gjenkjenner dem, og hva du gjør når du støter på dem. Nyttig bakgrunnsstoff for ledere og speidere som jobber med digital dømmekraft og kildekritikk.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer", "Rover", "Leder"], developmentareas: ["S-2", "L-2"], seasons: ["Hele året"], duration: nil, place: [], intensity: nil, hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Hva er falske nyheter?\"Fake news\", eller falske nyheter på norsk, er nyheter som er oppdiktet og presentert som om de skulle vært ekte. De har ofte som mål å skade omdømmet til en person eller en gruppe mennesker. Av og til lages det falske artikkeloverskrifter (falsk \"click bait\", eller nettagn) som fører deg til en side med annonser, slik at den som står bak kan tjene penger på annonseinntekter.\n\nFalske nyheter prøver å fortelle deg hva du skal tenke. Men du har samme evne som alle andre til å..."}, emptyfields: ["forberedelser", "utstyr", "sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (63 tegn):

For å lære å se misvisende innhold og falsk informasjon.

", "forberedelser" => "HAR INNHOLD (98 tegn):
Skriv ut falske artikler til alle patruljene og les litt om temaet \"Falske nyheter på nett\"
", "utstyr" => "HAR INNHOLD (115 tegn):
\r\n\t
Falske artikler (se under).
\r\n\t
Evt. PC og/eller telefon med internett
\r\n\t
\r\n
", "kilder" => "HAR INNHOLD (303 tegn):
Aktivitet fra WAGGGS: Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf
\r\n\r\n

Fo..."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

AI

add_summary_comment

{ "suggested_content_id":912, "text":"Aktiviteten er komplett med fremgangsmåte, forberedelser, utstyr og ressurser. Noen ting som kan forbedres:\n\n- **Video mangler lenke:** Fremgangsmåten refererer til videoen «Hjelpe studenter å identifisere falske nyheter med de fem C-ene for kritisk forbruk», men det er ingen direkte lenke til den. Finn og legg til en YouTube-lenke til denne videoen.\n- **PDF-eksempler:** Aktiviteten er avhengig av PDF-filen «Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf». Det bør sjekkes at denne filen fortsatt er tilgjengelig på speiding.no, og eventuelt lastes opp på nytt i det nye systemet.\n- **Bilde:** Bildet viser to speidere som skriver på gresset – passer godt til aktiviteten, men er ikke direkte knyttet til temaet falske nyheter. Et mer tematisk bilde (f.eks. noen som ser kritisk på en skjerm) kunne vært bedre.\n- **Relaterte aktiviteter:** Lenker til «Temamøte om konspirasjonsteorier», «Fakta eller meninger?» og «Superspreder på nett» bør legges inn som relatert innhold når det nye systemet støtter det." }

add_summary_comment

{ "suggested_content_id":1019, "text":"Fagstoffet er komplett med alle de viktigste punktene fra originalen. Noen ting som kan forbedres:\n\n- **Bilde mangler:** Det er ikke lagt til noe bilde. Et illustrerende bilde av noen som leser nyheter på skjerm, eller et bilde som illustrerer falske nyheter/kildekritikk, ville gjort fagstoffet mer visuelt tiltalende.\n- **PDF-eksempler:** Fagstoffet lenker til «Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf» – sjekk at denne filen er tilgjengelig i det nye systemet.\n- **KI og feilinformasjon:** NRK-artikkelen det lenkes til handler spesifikt om at KI gjør det vanskeligere å oppdage feilinformasjon. Det kan vurderes å legge til et avsnitt om KI-generert innhold og deepfakes som en ny utfordring." }

Begge postene ser bra ut. Fagstoffet har alt relevant innhold sydd inn i fremgangsmate-feltet, inkludert kilder og referanser. De tomme feltene (forberedelser, utstyr osv.) er ikke relevante for fagstoff-typen. Nå legger jeg igjen kommentarer på begge postene og en oppsummering på originalen.

V

Verktøykall:

{success: true, comment_id: 1623, on: "SuggestedContent#912"}

V

Verktøykall:

{success: true, comment_id: 1624, on: "SuggestedContent#1019"}

AI

add_summary_comment

{ "text":"Innholdet «Ekte eller falsk informasjon?» ble delt i to SuggestedContent-poster:\n\n**1. Aktivitet #912 – «Ekte eller falsk informasjon?»** (aktivitet, Stifinner/Vandrer/Rover)\nSelve møteaktiviteten med innledning, patruljeoppgaver, diskusjonsspørsmål og råd om hva man gjør med falsk informasjon. Fremgangsmåten er skrevet om og ryddet opp i fra originalen (fjernet overflødige mellomrom og litt rotete formatering). Varighet satt til 75 min (midtpunktet mellom 60–90 min). Leder er fjernet fra aldersgrupper siden aktiviteten er rettet mot speidere, ikke ledere spesifikt.\n\n**2. Fagstoff #1019 – «Slik gjenkjenner du falske nyheter»** (fagstoff, Stifinner/Vandrer/Rover/Leder)\nDe seks tegnene på falske nyheter og de fire digitale strategiene er løftet ut som selvstendig fagstoff. Dette er gjenbrukbart referansestoff som kan lenkes til fra andre aktiviteter om kildekritikk, konspirasjonsteorier og digital dømmekraft. Leder er inkludert her siden fagstoffet er nyttig bakgrunnsstoff for ledere som skal forberede seg.\n\n**Hvorfor delt:** Originalen er et møteforslag der aktivitetsdelen og fagstoff-delen (tegnene og strategiene) er to distinkte innholdsenheter med ulik gjenbruksverdi. Aktiviteten er avhengig av kontekst og gjennomføring, mens fagstoffet er et oppslagsverk som kan brukes selvstendig.\n\n**Relatert eksisterende innhold:** SuggestedContent #796 «Fakta og meninger – hva er forskjellen?», #761 «Hva er konspirasjonsteorier?», #755 «Bygg en konspirasjonsteori» og #864 «Den uærlige viskeleken – kildekritikk i krise» er alle relaterte og kan brukes i kombinasjon med dette innholdet." }

V

Verktøykall:

{success: true, comment_id: 1625, on: "OriginalContent#1840"}

AI

Her er en oppsummering av hva som ble opprettet:

Opprettede forslag

1. Aktivitet #912 – «Ekte eller falsk informasjon?»

Type: Aktivitet | Aldersgrupper: Stifinner, Vandrer, Rover | Varighet: 75 min

Selve møteaktiviteten med innledning, patruljeoppgaver, diskusjonsspørsmål og konkrete råd om hva man gjør med falsk informasjon. Fremgangsmåten er ryddet opp og strukturert tydelig. Inkluderer ressurser med lenker til WAGGGS-PDF, NRK-artikkel og faktasjekksider.

2. Fagstoff #1019 – «Slik gjenkjenner du falske nyheter»

Type: Fagstoff | Aldersgrupper: Stifinner, Vandrer, Rover, Leder

De seks tegnene på falske nyheter og de fire digitale strategiene er løftet ut som selvstendig, gjenbrukbart fagstoff – som et oppslagsverk som kan lenkes til fra andre aktiviteter om kildekritikk og digital dømmekraft.

Hvorfor delt: Originalen inneholder både en gjennomførbar aktivitet og et sett med faktabaserte tips/strategier som har selvstendig verdi som referansestoff. Fagstoffet kan gjenbrukes i andre sammenhenger (f.eks. konspirasjonsteorier, superspreder på nett) uten å måtte gjennomføre hele aktiviteten.

Relatert innhold i databasen: #796 «Fakta og meninger», #761 «Hva er konspirasjonsteorier?», #755 «Bygg en konspirasjonsteori», #864 «Den uærlige viskeleken».

KI-samtale: Ekte eller falsk informasjon?

Opprettede forslag

1. Aktivitet #912 – «Ekte eller falsk informasjon?»

2. Fagstoff #1019 – «Slik gjenkjenner du falske nyheter»

Opprettede forslag (2)