Faktainnhold om Venus – den andre planeten fra Solen og den klareste planeten på nattehimmelen. Passer som bakgrunnskunnskap i forbindelse med aktiviteter om astronomi, solsystemet eller naturkunnskap.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Innhold
Venus er den andre planeten regnet fra Solen, og den sjette største. Banen er den mest sirkulære av alle planetbanene, med en eksentrisitet på mindre enn 1 %.
Venus (gresk: Afrodite; babylonsk: Ishtar) er kjærlighetens og skjønnhetens gudinne. Planeten fikk antagelig dette navnet fordi det var den klareste av planetene kjent i gammel tid. Med få unntak er alle overflateformasjonene på Venus gitt kvinnelige navn.
Venus har vært kjent siden forhistorisk tid. Det er det mest lyssterke legemet på himmelen nest etter Solen og Månen. Som med Merkur trodde man at Venus var to forskjellige objekter; Eosphorus som morgenstjerne og Hesperus som aftenstjerne. De greske astronomene visste likevel bedre. (Venus som morgenstjernen blir også noen ganger kalt Lucifer.)
Det første fartøyet som besøkte Venus var Mariner 2 i 1962. Den har siden blitt besøkt av mange andre sonder, mer enn tyve alt i alt.
Venus og Jorden – søsterplaneter?
Venus blir noen ganger beskrevet som Jordens søsterplanet. På noen måter er de nemlig veldig like:
- Venus er bare litt mindre enn Jorden (95 % av Jordens diameter, 80 % av Jordens masse).
- Begge har få kratere, noe som tyder på relativt unge overflater.
- Deres tettheter og kjemiske sammensetning er ganske like.
På grunn av disse likhetene var det mange som trodde at det kanskje kunne være liv under det tette skylaget på Venus. Dessverre har mer detaljerte studier vist at Venus og Jorden er svært ulike på en rekke viktige områder. Venus er muligens det minst gunstige stedet for liv i hele solsystemet.
Atmosfæretrykket ved overflaten på Venus er 90 atmosfærer, som tilsvarer trykket 1 km under havet på Jorden.
Venuspassasjen
Den 8. juni 2004 passerte Venus mellom Jorden og Solen. Dette kunne man se som en sort prikk som beveget seg over solskiven. Fenomenet kalles en «Venuspassasje» og forekommer veldig sjelden – sist i 1882, deretter i 2004 og 2012, men etter det må man vente helt til 2117. Den har ikke lenger en så stor forskningsmessig betydning som før, men er en stor begivenhet for veldig mange amatørastronomer.
Kilder og referanser
- www.astro.uio.no – Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo
Innholdet er komplett som fagstoff, men det kan med fordel oppdateres med nyere fakta:
- Venuspassasjen i 2012 er nå passert – neste er i 2117. Teksten bør oppdateres til å reflektere dette.
- Det kan være verdt å legge til mer om Venus' ekstreme temperatur (ca. 465 °C) og drivhuseffekten, som er det som gjør den til det minst gunstige stedet for liv.
- Bildene i teksten er hentet fra admin.speiding.no og bør erstattes med bilder med kjent lisens (f.eks. NASA-bilder som er fri å bruke).
- Kildelenken til astro.uio.no bør sjekkes – siden kan ha endret seg siden innholdet ble skrevet.
Mener at vi ikke trenger å ha eierskap til fagstoff på dette temaet. Her bør det heller refereres til ekstern kilde.