Dikt om bærekraft, som kan brukes i forbindelse med en seremoni. Dikt av Sidsel Mørck om bærekraft, naturødeleggelse og menneskenes ansvar for fremtiden. Kan brukes til refleksjon og samtale i forbindelse med seremoni eller aktiviteter om miljø og bærekraftig utvikling.

”BlåBlå er vår eneste himmel

grønn er vår eneste jord.

Her er vår eneste fremtid.

Nå setter vi våre spor.

Vi som har kunnskap og viten om forfedrenes uforstand:

De hugget ned skogen med jernøks og matjord ble skylt vekk med vinden og vann.

Det ga kortsiktig vinning, men sporene står.

Og arven er vår!

Vi som har kunnskap og viten og farligere redskap enn dem:

Vi handler med samme uforstand

Vi vil ikke vite at vinning kan gi tap som slekter må leve med.

Vi skapte oss velstand og lar dem forgiftes av egen suksess.

Vi vil ikke se at en enda rikere rikdom gjør jorden fattig og arm.

Vi vil ikke høre at fremtiden gråter gjennom øyeblikkets larm.

Vi låner og kjøper og selger på tyvenes markedsplass.

Vi raner oss selv og menneskenes hjem.

Det finnes ingen reklame for dèt:

Et hav – et fjell – et tre.

Men ørkenen ruller nærmere nå

og tvinger oss til å forstå:

Det haster, det haster

Det dør en dag hver eneste natt

Og i morgen er retten satt.

Vi er skyldige alle, ingen går fri.

Hvilken arv gir vi?

Blå er vår eneste himmel

Grønn er vår eneste jord.

Her er vår eneste fremtid

Nå setter vi våre spor. ”

-— Sidsel Mørck

Kilder og referanserDikt skrevet av Sidsel Mørck.

Dikt skrevet av Sidsel Mørck