Fremgangsmåte
1. Åpning (5 min)
ForberedelseHvis dere ikke vet hva bærekraftsmålene er, finnes det nyttige ressurser her:
Gjennomfør vanlig åpningsseremoni.
- The World's Largest Lesson med aktiviteter om bærekraftsmålene: http://worldslargestlesson.globalgoals.org
Dere kan i tillegg bruke følgende sitat:
- En gratis og verdensomspennende læringsportal om løsninger for bærekraftig utvikling: www.thegoals.org
Snøfnugg er noe av det skjøreste som finnes i naturen
- WAGGGS' arbeid med bærekraftsmålene: http://bit.ly/SDGsWAGGGS
- men se hva de får til når de jobber sammen!
- FN.no om bærekraftsmålene: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
Gjennomføring1. Strekk opp hyssingen på tvers av rommet, som en tørkesnor. Den må være lav nok til at alle når opp. Heng de 17 bærekraftsmålene langs hyssingen med klesklyper (bruk utklipte bilder av hvert mål).
2. Se gjennom troppens aktiviteter på terminlista for dette speideråret – både de som har vært og de som kommer. Skriv hver aktivitet på en post-it-lapp.
3. Knytt hver aktivitet til bærekraftsmålet dere mener den bidrar til, ved å henge post-it-lappen under riktig mål på hyssingen.
4. Hvis dere ser at bare noen få aktiviteter kan knyttes til bærekraftsmålene, foreslå noen nye aktiviteter dere kunne tenke dere å gjennomføre i løpet av året.
2a. Ringvirkninger (15 min)
RefleksjonSnakk sammen:
Dere trenger en stor flat balje (ikke glass) som skal fylles med vann, pluss fire forskjellige ting som hver har én av følgende egenskaper: liten, stor, lett og tung. Hver speider skal finne seg en stein, og dere trenger også en tusj til å skrive på steinen.
- Hvem andre kan dere involvere i dette – vennene deres, familien, skolen?
1. Slipp én og én ting ned i baljen. Førerpatruljen ser på og diskuterer hva som skjer med vannet når de forskjellige tingene treffer det. Hver av tingene vil gi ulike virkninger på vannet.
- Hva gjør lokalsamfunnet/kommunen med bærekraftsmålene?
2. Send speiderne ut for å finne en stein og ta med tilbake. Når alle har funnet en stein, spør du dem hva de tror den symboliserer. Led dem fram til tanken om at steinen symboliserer hver enkelt av dem, og hvordan de oppfører seg mot andre. Be dem om å skrive navnet sitt på steinen.
- Er det noe dere kan gjøre for å skape bevissthet eller oppmerksomhet rundt det?
3. Spør førerpatruljen om hva de tror baljen med vann symboliserer. Hjelp dem med å forstå at den kan stå for speidergruppa, klasserommet, lekeplassen, idrettslaget, familien, lokalsamfunnet eller alle andre steder der de oppholder seg sammen med andre. Diskuter hvordan handlingene våre kan påvirke andre.
4. Be en av speiderne om å slippe sin stein forsiktig ned i vannet for å vise hvordan en person kan påvirke en annen. Du kan si: «På samme måte som denne steinen skaper ringvirkninger når den treffer vannet, kan handlingene deres også påvirke. Når dere sier god morgen til noen, kan dette skape ringer, eller bølger, av godhet som sprer seg videre til mange andre denne dagen. Personen du ønsket god morgen, kan smile og si god morgen til en annen, og slik kan det fortsette.» Snakk om hvordan snillhet og omtanke sprer seg.
5. Be hver enkelt i førerpatruljen om å slippe steinen sin ned i vannet, mens de kommer med et eksempel på hvordan de viser omtanke. (F.eks. viser at de er gode venner)
Denne aktiviteten viser at det blir skapt små eller store ringer i vannet når vi slipper noe ned i det – på samme måte som vi kan gjøre små eller store gode gjerninger for andre. Slike gjerninger vil også skape ringvirkninger i andres liv. De kan ha positiv innvirkning ved at personen får en bedre dag, eller påvirke hvordan han eller hun behandler andre.
Som peff eller ass har man en ekstra stor mulighet til å skape ringvirkninger. Speiderne hører på det peffen har å si, selv om det ikke alltid virker sånn. Å gi positiv tilbakemelding til speiderne i patruljen når de får til noe, kan gi dem selvtillit og motivasjon til å strekke seg enda lengre neste gang.
Diskuter i førerpatruljen:
• Er det lett å vite hvor mye man påvirker dem rundt seg?
• Kan det skje at en handling har mye større effekt enn det man trodde den kom til å ha?
• Har noen erfaring med det?
2b. Trekanten (15 min) (Alternativ oppgave)
Alle står i ring midt på gulvet. Leken begynner med at alle skal velge seg to personer i ringen som de kan være hemmelige venner til. Dette skal gjøres uten at noen vet hvem som har valgt hvem. Når de har valgt, får alle beskjed om å begynne å bevege seg slik at de står i en likesidet trekant med de to man har valgt (ev. på lik avstand fra begge, hvis dere ønsker å gjøre leken enklere). Se illustrasjonen. Alle beveger seg samtidig for å komme i riktig posisjon i forhold til sine hemmelige venner. Derfor blir bildet ganske kaotisk med konstant bevegelse. Hvis man er heldig, vil alle til slutt klare å stoppe i en posisjon de er fornøyde med, men det er ikke avgjørende for leken.
Avslutt leken ved å forklare hvordan dette kan overføres til måten vi påvirker hverandre på i det virkelige livet også. Alle kan komme med eksempler på hvordan de blir påvirket av andre, for eksempel hvis en venn er i dårlig humør, eller hvis peffen har glemt å forberede møtet. Det samme skjer i samfunnet og i verden, bare i større skala. Derfor er det ikke mulig for oss å si at noe ikke angår oss, og fraskrive oss alt ansvaret for det som skjer rundt oss - enten det er andre steder i verden eller i skolegården.
Spør peffene/assene hva de tror dette sitatet betyr: “Vi har ansvar ikke bare for det vi gjør, men også for det vi lar være å gjøre.” For å hjelpe dem med dette, kan dere lese diktet Likegyldighet av Martin Niemöller. Det ble trolig formulert i 1946 inspirert av et besøk i konsentrasjonsleiren Dachau hvor Niemöller hadde vært fange 1941-1945.
Først tok de kommunistene,
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Så tok de sosialdemokratene,
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke sosialdemokrat.
Deretter tok de fagforeningsfolkene,
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Deretter tok de jødene,
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.
3. Tegn jordkloden (25 min)
Dere trenger 2-4 A3 ark og tusjer. Vi anbefaler å dele førerpatruljen inn i to mindre grupper.
Dere skal tegne en jordklode, og på den alt som dere synes er galt i verden nå. Alle i gruppa skal tegne minst én ting. I andre del av oppgaven skal dere tegne jorda slik som dere ønsker at den skal være om 25 år, altså hvordan ting skal bli bedre da.
Begge tegningene presenteres i plenum og diskuteres. Diskusjonen kan gi dere noen tanker rundt hva dere ønsker å jobbe med på kommende troppsmøter eller gjennom arbeidet med prosjektmerket “Vi gjør verden bedre!”
4. Verdibarometer (20 min)
Troppslederen kommer med påstander som alle tar stilling til. De som er enige går til den ene siden, og de som er uenige til motsatt side, ev. står midt imellom hvis noen er usikre. Underveis snakker man om hvorfor alle står der de står.
1. Det som skjer her i byen/bygda/osv angår meg.
2. Det som skjer i verden angår meg.
3. Det er mye man kan bidra med når man er samfunnsengasjert.
4. Jeg vil gjerne engasjere meg aktivt for å hjelpe miljøet.
5. Jeg vil gjerne engasjere meg aktivt for å hjelpe andre mennesker.
6. Det er vanskelig å finne noe som jeg kan gjøre for å gjøre en forskjell.
7. Det er viktig at speidere går foran med et godt eksempel.
8. Å vise speidernes samfunnsengasjement kan gjøre meg mer stolt av å være speider.
5. FNs bærekraftsmål (30 min)
Dere trenger smarttelefon, nettbrett eller datamaskin med internettilkobling, troppens terminliste, hyssing, klesklyper, utklipte bilder for hvert av de 17 bærekraftsmålene (last dem ned her: http://bit.ly/SDGtemplates), post-it-lapper og tusjer.
Hvis dere ikke vet hva bærekraftsmålene er, finner dere nyttige lenker og ressurser med aktiviteter dere kan gjøre her:
• The World’s Largest Lesson med aktiviteter om bærekraftsmålene. http://worldslargestlesson.globalgoals.org
• En gratis og verdensomspennende læringsportal om løsninger for bærekraftig utvikling: www.thegoals.org
• WAGGGS’ arbeid med bærekraftsmålene: http://bit.ly/SDGsWAGGGS
Tenk på hvordan dere kan jobbe med bærekraftsmålene.
• Strekk opp hyssingen på tvers av rommet, som en tørkesnor. Den må være lav nok til at alle når opp. Heng de 17 målene på langs hyssingen med klesklyper.
• Se gjennom troppens aktiviteter som dere har på terminlista i dette speideråret (både de som har vært og de som kommer), og skriv hver aktivitet på en post-it-lapp. Nå skal dere knytte hver aktivitet til bærekraftsmålet dere mener den bidrar til.
• Hvis dere ser at bare noen få aktiviteter kan knyttes til bærekraftsmålene, bør dere foreslå noen nye som dere kunne tenke dere å gjennomføre i løpet av dette året.
Snakk sammen:
Hvem andre kan dere involvere i dette – vennene deres, familien, skolen? Hva gjør lokalsamfunnet/kommunen med dette? Er det noe dere kan gjøre for å skape bevissthet eller oppmerksomhet rundt det?
6. Avslutning (5 min)
Oppsummer hva dere har gjort på møtet og gjennomfør vanlig avslutningsseremoni.
Førerpatruljemøtet bidrar også til å jobbe for FNs bærekraftsmål:
Møteopplegget er utviklet i forbindelse med Norges speiderforbunds satsing på Patruljen i samfunnet i 2018, som har fokus på hvordan vi kan jobbe med å nå FNs bærekraftsmål, og knytter derfor aktivitetene opp mot relevante mål. (Les mer på FN.no)
Utstyr
1. Sitat Snøfnugg
• Smarttelefon, nettbrett eller datamaskin med internettilkobling
• Troppens terminliste
• Hyssing
• Klesklyper
• Utklipte bilder for hvert av de 17 bærekraftsmålene
• Post-it-lapper
• Tusjer
2. Stor flat balje (ikke glass), fire forskjellige ting med egenskapene liten, stor, lett, tung, en stein per speider og tusj til å skrive på steinen.
3. 2-4 A3 ark og tusjer.
4. Liste over ulike påstander.
5. Smarttelefon, nettbrett eller datamaskin med internettilkobling, troppens terminliste, hyssing, klesklyper,
utklipte bilder for hvert av de 17 bærekraftsmålene (last dem ned her: http://bit.ly/ SDGtemplates), post-it-lapper og tusjer.