Hvorfor bruke en ramme?

Arbeidet i flokken bør ha en ramme. Med ramme mener vi en historisk eller tenkt omgivelse fra litteraturen eller andre kilder. Rammen setter fantasien i sving og er med på å skape et miljø der småspeiderne lettere tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger vi ønsker å gi. Dessuten er bruk av rammer med på å gjøre speidertiden i flokken morsommere og den er med på å skape et særpreg rundt det å være småspeider.

Historier og eventyr vil alltid sette fantasien i sving, både hos store og små. Det gir muligheter for innlevelse og videre tankeflukt, og vi kan trekke paralleller mellom personer og hendelser i historien og vår egen situasjon. Dette kan ofte gi større forståelse for både oss selv og andre.

Bakgrunn: Baden-Powell og Jungelboken

Lord Baden-Powell er speiderbevegelsens far. Han tjenestegjorde i den britiske hæren frem til 1903. Han skrev boken Aids to Scouting som egentlig var ment for hæren, men gutter kastet seg over boken med begeistring og laget seg egne patruljer.

Baden-Powell ble opptatt av hvordan man kunne gi gutter en sunn og lærerik oppdragelse. I 1907 arrangerte han en leir for 21 gutter på Brownsea Island i den engelske kanal. Han ble overbevist om at han var på riktig spor, og skrev boken Scouting for Boys som ble grunnlaget for speiderbevegelsen. Da boken kom ut i 1908, ble de første speidertroppene startet.

Da Baden-Powell startet sitt arbeid for de yngre guttene i 1916, valgte han Jungelboken av Rudyard Kipling som ramme. Dette fordi barn i en viss alder har vanskelig for å tenke abstrakt på samme måte som de som er litt eldre. Jungelboken er et godt eksempel til å vise ulike verdier og symboler på en konkret og billedlig måte. Baden-Powell tok direkte kontakt med Kipling og fikk tillatelse til å bruke boken som ramme – og den brukes den dag i dag.

Karakterene og deres egenskaper

Hvert enkelt dyr i Jungelboken har sine egenskaper, alle ut fra hvilket forhold de har til Mowgli:

• Akela (ulven, leder for ulveflokken): styrke, erfaring og ærlighet
• Baloo (bjørnen, underviser alle jungeldyrene): rettferdighet, kunnskap og godhet
• Kaa (slangen, redder ofte Mowgli ut av kniper): integritet, intelligens og erfaring
• Baghera (panteren, kjøpte Mowglis liv for en okse): hurtighet, dyktighet, smidighet og observans

Dette er egenskaper speideren regner for å være viktige og positive.

Mowglis fiender har derimot egenskaper speideren ikke liker:
- Shere Khan (tigeren): feighet og skryt
- Bandarlog (apefolket): ustabilitet, løgn og skryt – de mener det ene i ett øyeblikk og det motsatte i neste

Navn i flokken

Alle lederne i flokken har jungelnavn. Hovedlederen er Akela, mens de andre lederne kan ha navn som Kaa, Baloo, Baghera, Rashka, Phao eller Messua (Mowglis menneskemor).

Småspeiderne (ulvungene) får også jungelnavn, hentet fra det øvrige personregisteret i Jungelboken. Ingen ulvunger får navn knyttet til Mowglis fiender. Navnene velges ut fra personligheten og egenskapene den enkelte speider har. For eksempel:
- En stille og rolig speider kan få navnet Oo (som betyr stillhet)
- En spesielt hjelpsom speider kan få navnet Gråbror

Navnetildelingen skjer under fullmånemøtet (se egen seremoni).

Jungelrammen i praksis på møter

I Jungelboken brukte Akela et hyl for å samle ulveflokken. I speideren roper lederen «Flokk flokk flokk...», speiderne samler seg i en sirkel og sier: «Akela, vi vil gjøre vårt beste.» Lederen svarer «gib gib gib» (gjør ditt beste), og speiderne svarer «gåb gåb gåb» (gjør vårt beste).

Man kan også lage møteopplegg der en del av en Jungelboken-historie brukes som rød tråd gjennom hele møtet. For eksempel: Hvis man forteller fra kapittelet «Tiger, tiger» – der Shere Khan hopper inn i bålet – kan man ha et møte om brannskader med førstehjelp, nødnumre og leken «Tigeren i bålet».

Kilder og referanser

Teksten er skrevet av Kathrin Luneborg Kvilstad fra 41. Longship group, i forbindelse med bibliotekarstudier på HiO 2004. Kilde: NSF Speiderbasen 2004.