Stetind (også kalt Stádda på lulesamisk) er et fjell på 1392 moh. som ligger i Narvik kommune i Nordland fylke. Fjellet reiser seg som en granittobelisk rett opp fra Tysfjorden og er synlig fra minst sju prestegjeld. Fra gammelt av har det vært et karakteristisk seglingsmerke for sjøfarende langs Nordlandskysten.

Høsten 2002 ble Stetind kåret til Norges nasjonalfjell i en folkeavstemning, med 43 prosent av stemmene. Snøhetta kom på andreplass med 38 prosent, og Gaustatoppen på tredjeplass.

Geografi og utseende

Stetind er formet som en pyramidal obelisk – slipt og polert av ismassenes tusenårige vandring. Sva og stup raser nesten loddrett ned mot fjorden. Formen gjør fjellet til et av de mest særpregede og gjenkjennelige fjellene i Norge.

Den britiske fjellklatreren William Cecil Slingsby kalte det en gang «the ugliest mountain I ever saw» – men det hindret ham ikke i å forsøke å bestige det.

Klatrehistorie

Stetind er et av de fjellene i Norge med størst klatrehistorisk interesse. Flere forsøk på bestigning ble gjort på slutten av 1800-tallet, uten hell:

• 1888: Tyske Paul Güssfeldt og norske Martin Ekroll mislyktes.
• 1889: Dansken Carl Hall og fjellføreren Mattias Soggemoen nådde ikke toppen, men Hall bygde en varde på fortoppen (1314 moh.), som siden er kalt «Halls fortopp».
• Rundt 1900: William Cecil Slingsby forsøkte også – uten å lykkes.

Førstebestigning: 30. juli 1910 av Ferdinand Schjelderup, Carl Wilhelm Rubenson og Alf Bonnevie Bryn.

Første vinterklatring: 1963, av Arne Næss, Ralph Høibakk og K. Friis Baasted, opp austveggen.

Klassiske klatreruter

• Normalveien – med de berømte «ti forbitrede fingertak» (Peter Wessel Zapffe). Fingertupptraversen er turens vanskeligste parti.
• Sydpilaren – regnes som en av Norges fineste klatreruter.

Turen til toppen er lang og krevende – ca. 1400 høydemeter opp og ned – og krever god turkondisjon. Klatreerfaring er en fordel, men ikke et krav for normalveien.

Stetind i kulturen

Stetind har inspirert diktere, filosofer og fjellklatrere i generasjoner. Filosofen og fjellklatreren Peter Wessel Zapffe er særlig knyttet til fjellet, og hans beskrivelse av fingertraversen er blitt stående som et klassisk sitat i norsk fjellitteratur:

«Jeg ligger og kjender at jeg hater dette forbandede fjeld, fordi det har magt over mitt sind»
– Peter Wessel Zapffe

Tysfjords ordfører Leif Kristian Klæboe beskrev fjellet slik i 2003:

«Stetind – et landemerke i Norges fjellverden. En obelisk, skapt av ismassenes tusenårige vandring. Slipt og polert til et kunstverk i granitt, med sva og stup som raser lukt i havet. Stetind stiger rett opp fra fjorden, steil og majestetisk, et skue for øyet og med en magisk kraft, sagnomspunnet og trolsk.»

Stetind og Speidersjefens topputmerkelse

Stetind brukes som symbol i Speidersjefens topputmerkelse – en utmerkelse for vandrere som utfordrer seg selv i fjellet. Fjellets karakter – krevende, majestetisk og med lang klatrehistorie – gjør det til et naturlig symbol på mestring og friluftsliv.

Kilder og referanser

• www.stetind.nu – Offisiell nettside om Stetind med tekster, sagn, dikt og klatreinfo
• Friflyt.no om Stetind
• Wikipedia: Stetinden i Tysfjord