Bastians hemmelige dagbok -– del 11: Søk din tro

Andaktsserie knyttet til speideren og speiderloven.

En andakt og samtaleaktivitet knyttet til §1 i speiderloven: «En speider søker sin tro og respekterer andres.» Gjennom Bastians dagbok reflekterer speiderne over hva tro og verdier betyr i eget liv – og hvorfor det å søke er viktigere enn å ha alle svarene.

Dette er 1. del av en serie på 10 andakter knyttet til speiderloven.

Neste del »

Onsdag 25. august:

Kjære dagbok!

Egentlig, så var det muttern som bestemte at jeg skulle begynne på speidern. Det var da jeg skulle begynne på ungdomsskolen og enda ikke hadde lært å knytte skolissene. Håpløse foreldre. Ja, for fattern var enig han også. Jeg kunne vel gå med sandaler, vel.. eller gummistøvler!

Fattern har ikke noe tru på at jeg kom til å klare meg i speidern. Da han var speider, var visst alt annerledes. Da var det ro og orden og disiplin og sinn. «Det kommer du aldri til å klare,» sa han. «Du kommer til å bli utvist før måneden er over.» Og speiderloven kom jeg helt sikkert ikke til å få lært meg. Snakk om far som har tru på sønnen sin. Men jeg skal lære dem begge.

Slo opp første paragraf i speiderloven i dag: «En speider er åpen for Gud og hans ord.» Ja, ja, det skal vel gå greit, tenkte jeg. Så måtte jeg finne et Guds ord, da. Slo opp i bibelen som jeg hadde fått på søndagsskolen, sånn helt på måfå. Bibelen var premie etter 100 stjerner i søndagsskolekortet. Og nå var den grei å ha. Efeserbrevet, stod det, kapittel 6 og vers 1: «Dere skal være lydige mot foreldrene deres!» Snakk om uflaks! Ja, ja, jeg har jo begynt på speidern, sa da var jeg litt lydig i alle fall. Men jeg kan jo ikke være lydig alltid heller. Noen ganger er de jo helt fossiler. Jeg får slutte å skrive nå, og dra på speidern. Kanskje lederne har noen tips. Eller kanskje de er noen fossiler de også?

Slo opp første paragraf i speiderloven i dag: «En speider søker sin tro og respekterer andres.» Hm. Søker sin tro. Hva betyr egentlig det? Jeg vet ikke helt hva jeg tror på. Er det greit? Kanskje det er poenget – at man ikke trenger å ha alle svarene, men at man leter. Og at man ikke trenger å tro det samme som alle andre. Det synes jeg høres ganske fornuftig ut, faktisk.

Jeg tenkte på det på vei til speidermøtet. Fattern tror sikkert at speiding handler om å marsjere i rekke og rad og lære regler utenat. Men kanskje det handler mer om å finne ut hvem man er? Kanskje lederne vet noe om det. Eller kanskje de er noen fossiler de også?

Til samtale:

Synes dere det er riktig å være lydige mot foreldrene?

• Hva tror du på? Hva er viktig for deg i livet?
• Hva betyr det å «søke» sin tro – er det greit å ikke ha alle svarene?
• Hvordan kan vi respektere at andre tror på noe annet enn oss selv?
• Kjenner du deg igjen i Bastian – at noen andre har bestemt noe for deg som du egentlig er glad for etterpå?

Les gjennom dagbokinnlegget på forhånd og tenk over samtalespørsmålene. Det kan være lurt å ha noen egne tanker klare om §1 i speiderloven, slik at du kan bidra til samtalen om det blir stille.

Aktiviteten passer godt som åpning eller avslutning på et møte, eller som en stille stund rundt bålet.

• Utskrift av dagbokinnlegget (valgfritt – kan også leses høyt av leder)

Denne andakten er del 1 av 10 i serien «Bastians hemmelige dagbok», der hver del tar for seg én paragraf i speiderloven. Serien fungerer godt som en rød tråd gjennom et semester eller en leir.

Samtalespørsmålene kan oppleves som personlige. Gi rom for at ikke alle vil dele – det er helt greit å lytte.